再见 er kinesisk for ha det. Etter 3 måneder i Kina er oppholdet ferdig og på mandag avsluttet jeg en 30 timer lang reise fra Fuzhou og hjem til Langhus. Det er ekstremt godt å være tilbake i moderlandet, men månedene i det fjerne Østens land har vært legendariske. Det hele er ganske uvirkelig og når jeg tenker tilbake er det omtrent som det hele har vært en fjern drøm, eller tidenes lengste spillefilm som i mine øyne hadde fortjent terningkast 6 hos Filmpolitiet på P3.
Jeg har opplevd å leve i stakkarslige kår i verdens største by, og å leve som en konge på 5-stjerners hotell i en kunstig by kun laget for turister. Jeg har blitt dyktig med spisepinner og glad i Kinamat, og fått tro på te. Jeg har blitt en kløpper på “fake-smil” og deltakelse på andres selfies gjennom utallige forespørsler om å ta bilde med meg. Jeg har forverret mine manerer og blitt dårlig både på å rydde opp og vaske etter meg, men håndvasking av klær har jeg blitt rutinert på. Jeg har brukt WeChat mer enn Facebook, og Weibo-kontoen min har fått noen nye følgere. Jeg har lært meg å skrive navnet mitt på kinesisk, men engelskferdighetene mine har også utviklet seg enormt. Jeg har blitt kjent med kinesere og deres kultur, men jeg har også blitt kjent med ryttere fra hele verden under sykkelrittene. Jeg har sett flere mennesker på 3 mnd enn jeg har sett i Norge på 10 år, men likevel har jeg blitt kjent med noen av dem og fått venner for livet.
LES OGSÅ: 1 måned i Kina
I løpet av 32 ritt i Kina har jeg garantert blitt en bedre syklist, men kanskje helst har jeg blitt en helt rå busspassasjer. 8t i buss som før var et mareritt er nå bare barnemat etter at jeg har hatt over 200t i transfer. Fra å mislike sterkt å sykle på Skiveien på ettermiddagen grunnet trafikk har jeg blitt vant til å sykle på kryss og tvers av biler, mennesker, mopeder og hunder i rushet i byer med flere millioner innbyggere. Jeg har sett bygninger mer enn 5 ganger så høye som Oslo Plaza og kjøpesentre 10 ganger så store som Ski Storsenter. Kjøretøy mer falleferdige enn en 50-talls Lada har jeg sett mange ganger daglig. Jeg har både måttet holde pusten fordi bysmogen var for ille, men også trukket frisk fjellluft. Jeg har hatt det himmelsk, men også periodevis helt forferdelig.
3 måneder i Kina har vært ekstremt opplevelsesrikt, både på godt og ondt. Det er garantert de 12 mest begivenhetsrike ukene jeg noen gang har opplevd. Det har vært for mange inntrykk til å svelge og det har ikke gått helt opp for meg hva jeg har vært så heldig å få være med på.
Det er virkelig godt å være hjemme igjen – men jeg skal tilbake.
Jeg avslutter med å vise et sammendrag av noen videoklipp fra Kina som jeg ikke har vist på verken blogen eller facebook. Nå ser jeg frem til å bytte ut den tradisjonelle knallharde kinesiske madrassen med en mykere madrass som er ekspert på å kurere jetlag. God natt!