På mandag var årets eventyr over, jeg skulle fly hjem fra Shanghai tilbake til Norge. Det var en god følelse å endelig vende nesen hjemover. Selv om det har vært 3 utrolige måneder så gledet jeg meg til å komme hjem! Ettersom jeg dro fra Fuzhou på søndag kveld, presset jeg inn en overnatting på et hotell til 158 kr natta. Jeg viste ikke hva jeg kunne forvente, men jeg ble positivt overrasket over hvor godt et hotelrom til en drøy timeslønn faktisk var i Kina. Jeg rakk ikke å nyte en god natt søvn, for jeg kom først til rommet kl 01.30 og brukte en time på å pakke om. Deretter satte jeg vekkerklokken på 07, så jeg hadde god tid til flyet mitt i fra Pudong International Airport. Jeg våknet 06.30 – så ingen lang natt med andre ord. Deretter gikk alt vel på flyplassen og jeg kunne sette meg til ro de neste 11 timene i en Boeng 777 fra British Airways.
Da tiden under mellomlandingen min på Heathrow ble fremsyndet med 30 min viste jeg at det ble kort med tid. Men siden det tross alt var samme terminal trodde jeg 45 min burde holde greit. Da jeg gikk vaklende ut av mitt B-777 etter altfor mange timer i ro ble jeg møtt av en reiseassistent. Jeg fikk beina i gang for det var tydelig på assistenten at jeg hadde meget dårlig tid. Og med en liten subway mellom gatene, samt behov for passkontroll (heldigvis fikk jeg gå på ekspressfilen) var det langt mellom gatene på terminalen. Men også ny sikkerhetskontroll skulle være nødvendig. Jeg var ikke forberedt og i alt stresset glemte jeg en flaske vann i kofferten. Assistenten stresset rundt og ringte både til British Airways og til Oslo Lufthavn for å høre om de kunne vente på meg. Boardingen var allerede i ferd med å stenge. Heldigvis fikk jeg med meg kofferten etter mange stressende minutter og assistenten sa at nå var det bare å løpe til A10 og boarde. Jeg løp til A10, men fant ut at jeg måtte ta heisen ned til etasjen under. Da jeg kom ned fant jeg 6 A10 gater, type A-B-C-D-E-F, men ingen skulle til Oslo. Derimot fant jeg en som skulle til Bergen og spurte der. Da fikk jeg opplyst at jeg faktisk skulle til A12 for å ta flyet mitt videre til Oslo. Boardingtiden var alledere over og jeg begynte å frykte at de hadde dratt. Heldigvis kom jeg meg til etasjen ovenpå igjen og fant A12, og de ventet. Som sistemann stengte alle portene rett bak ryggen min, men jeg kom meg inn i flyet. Bra service av British Airways å gi meg egen reiseassistent, men alt stresset på flyplassen skulle jeg gjerne vært foruten. Resten av reisen gikk bra, men selvfølgelig rakk ikke den innsjekkede bagasjen min flyet og jeg måtte vente til neste dag med å få toalettsaker og pusse tennene. Men alt mas og fjas ble raskt glemt da jeg gikk inn dørene hjemme.
Dagene etter jeg kom hjem skulle hovedsakelig brukes til å slappe av og kurrere jetlag, men jeg måtte også oppdatere meg på ganske mange ulike områder. Tid med familien, besøke venner, snakke med sponsorer, lærere på skolen +++. Det har faktisk vært ganske travle dager med nok å gjøre, men det er deilig å se at mye begynner å falle på plass. Etter 3 måneder i Kina-boblen hadde jeg falt helt ut av den ekte verden. Det venter fortsatt endel å gjøre de neste ukene, men nå har jeg i alle fall fått litt oversikt. Det mest spennende er å legge slagplanen for sesongen 2015. Det begynner å se ut som det kan bli et knallbra opplegg og jeg gleder meg allerede!
Jeg er akkurat ferdig med sesongen og er litt i off-season modus. Derfor tar jeg ikke så tungt på trening og prøver å la kroppen hente seg litt inn igjen. Det er ikke det at jeg er lei som gjør at jeg ikke trener så mye. Jeg skulle gjerne fortsatt å sykle daglig, men frykter at hvis jeg ikke lar kroppen hvile godt nå, så kan jeg få muskulære problemer utover neste sesong. Derfor har jeg ingen ambisjoner om å sykle de neste ukene. Minst 3 uker uten sykkel. Nå har jeg omtrent 1,5 uke igjen etter at jeg lå stort sett i senga de siste 5 dagene i Kina pga sykdom. Men jeg liker å holde meg bittelitt i gang og har vært både på løpetur og futsalcup. Herlig å spille fotball igjen, men etter nesten 3 år uten fotballtrening var jeg rusten og i dårlig form. Men morro var det!
Det går ikke an å unngå å lese om Moldes gullsesong med både seier i Tippeligaen og nå også i NM. Og ettersom jeg tidligere har vært medlem i Tornekrattet i 5 år er det ingen tvil om hvor hjertet ligger! Hvit og blå, og best i Norge!
