En lang og seig uke i Shanghai uten de store høydepunktene. Men helt død har den ikke vært og det har da skjedd noe.
Etter velten forrige lørdag var jeg inne hos en av Shanghais beste idrettskiropraktorer for å se at alt var i orden. Det var heldigvis ingenting ute av posisjon og jeg kunne puste lettet ut. Ingen skader nå heller, og forhåpentligvis blir det en stund til neste krasj nå.
Dermed var det raskt tilbake i full trening og jeg har prøvd å få gjort unna mye mengde og noen gode intervalløkter. På torsdag ble det en lang økt til andre siden av byen, Pudong. Vi skulle sykle ritt der på lørdag og ønsket å sjekke løypa. Etter noen svinger på kryss og tvers var vi på vei. 60 km omtrent rett frem, riktignok med massevis av lyskryss og biler. Det var overraskende lite seigt, og tiden gikk fort. Når mye skjer rekker man ikke tenke på tiden. Det ble en del ”surfing” på bilene, og da blir snitthastigheten solid. Etter lyskryssene er farten på de større bilene minimal og det er lett å ligge noen meter i dragsuget. Ingen tvil om at det er risikosport, og du må være ekstremt på vakt i tilfelle lastebilen gjør en brå bevegelse. Men igjen, ingen hodeløs satsing, det kommer en dag i morgen også. En snillere måte å kjøre pace på er å legge seg på hjul på en av de tusenvis av scooterne. De holder ofte mellom 30-40 km/t og er perfekt å ligge bak for å spare litt vindmotstand i blant, så en langtur på 160 km går radig unna.
På fredag var det tilbake på nøyaktig samme vei da vi skulle flytte oss til et ritthotell like ved start. Ekstremt fint område ved Pudong og helt annen trafikk enn inne i byen.
På lørdag deltok jeg med laget i et lokalt ritt, men med bedre deltakelse enn forrige ukes ritt. Slik som sist kunne ikke vi ”proffene” vinne pengepremiene, men vi ønsket likevel å vinne for å vise oss frem. Vi hadde derimot med oss en rytter fra Hong Kong som vi kunne hjelpe til å vinne, og siden dele pengene oss i mellom. Som sagt, så gjort.
Vi støtet voldsomt og fikk etter hvert av gårde ”Seb” og Karlo i brudd. Deretter støtet Victor, fra Hong Kong, seg opp og gutta i bruddet ventet han inn. Mot mål gikk Victor igjen og ettersom han syklet i sin egen klubbtrøye lot kineserne han gå. Vi kunne derfor være taktisk lure og late som vi skulle kjøre han inn, mens vi i virkeligheten var på lag med han. Dermed tok han en fin soloseier, og vi rytterne i Jilun fikk noen ekstra lommepenger. Jeg var hissig på bruddforsøk selv, men manglet den lille ekstra futten for å komme av gårde. Som kontirytter blir man passet bra på og du skal trøkke bra på for å få luke. Jeg ble derimot nr.3 i spurten i hovedfeltet, og rundt nr. 10 totalt.
På søndag syklet vi en rolig tur – tur/retur Starbucks. Det er riktignok ikke veldig nærme og tar nesten en time til de deilige drikkene, men det er det så absolutt verdt! Fikk også lagt inn en god basisøkt, og ingen bedre steder å trene enn på taket i det strålende sommerværet.
I morgen, på bursdagen min, går turen til Wuxi og det skal bli godt med noen nye veier å trene på. Forhåpentligvis noe mindre trafikkerte enn i Minhang, Shanghai, der vi har bodd siste to ukene.
