Siste fulle uke i Belgia er over for denne sesongen og jeg har fått opplevd litt også denne uken. Både på og utenfor sykkelen. Her er det viktigste:
På mandag dro jeg ut på en rolig langtur for å bygge litt base inn mot de kommende rittene. Første del av turen dro jeg med lokalkjente Robin Mertens og han viste meg en liten perle i Lier, Herman Vanderpoortenstadion som er hjemmebanen til Lierse SK. Lenge siden jeg har vært på fotballstadion og dette vekker minner til min historie som medlem i Tornekrattet, Moldes supporterklubb.
Etter Lier svingte Robin hjemover, mens jeg fortsatte forbi Leuven og mot Vallonia. Da jeg plutselig så jordkloden foran meg lurte jeg på om jeg hadde rotet meg bort og lagt litt mye trøkk i pedalene. Jeg skulle til Vallonia, ikke månen.
På vei hjem fikk jeg god pace av denne karen. Normalt ville jeg synes at det hadde vært flaut å legge meg på hjul til en fyr med hard shell-jakke og Goretex-sko, men han hadde uten tvil en liten motor i sykkelen. Normalt er jeg skeptisk til el-sykler, men når de går i 40-45 km/t er de fine å ligge bak for litt gratis fart.
På tirsdag var jeg invitert på lunsj av Pål Jacobsen fra One Marked, et norsk selskap stasjonert i Brussel. Det var jo veldig hyggelig å bli invitert så jeg tok turen til hovedstaden. Foruten om en god lunsj med kalvestek og ivrig sykkelprat fikk jeg tid til å se meg litt om i sentrum av byen. Jeg ble imponert. Jeg har hørt endel dårlig om byen, men synes faktisk det var en veldig flott by. Bildene kan bekrefte det.
Etter annerledesdagen i Brussel var det snart tilbake til hverdagen. Nye ritt stod for tur og forberedelse til dem sådan. På torsdag syklet jeg proffkermis i Stekene, mens på søndag UCI 1.2-rittet Gooikse Pijl. Sesongen er nå helt på tampen og det gjenstår kun ett eneste ritt. På onsdag avslutter jeg sesongen med nytt proffkermis, nå i Berlare.
For å være helt ærlig så er kroppen sliten og formen moderat. Det er mye morsommere å sykle ritt når man er i slag, men det er ingen grunn til å droppe årets siste ritt selv om jeg ikke er helt 100%. Det er bare å bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det. På torsdag flyr jeg hjem til Norge, og da blir det noen roligere uker for å la kropp og hodet hente seg inn etter en lang og tøff sesong.
