Ukas første dager var bevist noe roligere, der målet var å samle krefter til siste måned av årets europeiske sesong. Jeg har trent godt i sommer og nå skal det fintunes for å forhåpentlig få den etterlengtede seieren her nede i Belgia.
Ikke alle syklister er helt gode i hodet og ikke alle belgiere er det. Når du slår sammen disse gruppene finner du en komplett sinnssyk gjeng. Hver lørdag samles disse og sykler en 80 km lang runde på smale småveier i Antwerpen Provins. Det er ingen rolig lørdagstur, men en konkurranse om å komme raskest mulig tilbake til Wommelgem. Det er ingen som helst sikring av løype, ingen ledebil eller løypevakter. Det satses inn i svinger og gambles i kryss. Og det går unna, gjerne 45 km/t i snitt, så det er en real risikosport. Rundt 40-50 er med og feltet tar hele veibredden.
De to foregående lørdagene har begge “rittene” blitt preget av alvorlige velt og ambulanser har blitt involvert. Likevel møttes de igjen kl 9 i Wijnegem også denne lørdagen. Og på lørdag var selve “Verdensmesterskapet for Den Haas.”
Siden jeg syklet med Robin, som ofte bruker denne turen som en vekkeøkt dagen før ritt, så fristet han meg til å være med på kun en liten del av turen. Vi syklet dem i mot og ved Vorselaar møtte vi bruddet som hadde etablert seg, deriblant Björn Leukemans. Wanty-proffen syklet med musikk i ørene og uten hjelm. Type. Og han så uforskammet sterk ut så jeg ble ikke videre overrasket da jeg så dagen etter at han vant proffrittet i Leuven. Jeg og Robin slang oss med da feltet kom like bak, og trillet egentlig bare med 15 min for å få litt fart i beina.
Les forresten mer om belgisk sykkeltrening i ukas onsdagstema! KLIKK HER
På søndag syklet jeg ritt i Rochefort med laget. Rittrapport finner du her. En noe roligere uke gjorde meg godt og jeg har troen på en liten formtopp i løpet av de neste ukene. Håper det også kan gi noen toppresultater!
