Uke 32 er overstått. Her er noen av høydarene!
På tirsdag kjørte gutta lagtempo og jeg prøvde å gi litt råd og tips. Bra trøkk og teknisk sett ble det bedre og bedre utover økten. Bra talenter!
På torsdag var jeg på langtur i Østfold med Max Kørner. Flott tur i nydelig vær. Jeg blir alltid så fascinert av kraftanleggene langs Glomma. Voldsomme byggverk som ser ut som borger. Etter et lite isstopp i Spydeberg på vei hjem møtte vi på Krister Hagen fra Østerhus-Ridley. Da var turen komplett!
Jeg digger Squeezy Sport Nutrition og digger at det nå er trangt i boden etter en stor forsendelse på Nutrisnax barer. Kan ikke bli for mye av det gode!
Tilbake til Bergen, heldigvis ikke for skole, men heller for sykkelritt. Årets fjerde Norgescupritt skulle sykles søndag med rankingrittet Fanaseter Opp lørdag.
Etter nesten 16 timer kontinuerlig i senga var jeg klar for rittet. Hvordan det gikk kan du lese om her. Kort oppsummert kan jeg si at det ble en grei gjennomkjøring uten det store resultatet. Det var egentlig ikke så farlig, for det var på søndag det var viktig.
Årets tøffeste NC-løype med 165 km og over 3000hm. Og med solid vind var det ingen hvile. Egentlig følte jeg meg ikke spesielt fresh fra start, men noen ganger kan det lønne seg å ha en tung dag, for da blir du ekstra fokusert på å spare krefter og få i deg næring ofte. Jeg var bra med fra starten, men fikk mulighet til å “slappe litt av” da vi i Kristiansands CK fikk Sondre Hurum i et tidlig brudd. Likevel tror jeg ikke det var veldig mye enklere i feltet for det var store tempovariasjoner som tar mye krefter. Ryttere ble skrellet av feltet og snart var det kun 40 ryttere igjen. Med 2 runder á 12 km igjen ble bruddet hentet. Jeg viste at det kom til å gå nye brudd og det var viktig å være der. Med en runde igjen gikk bruddet, og heldigvis, var jeg med. Vi var seks mann som fikk en luke og vi forstod at det var bare å gå all in. De fleste lagene, foruten Østerhus, Frøy og Joker var med, men de hadde få ryttere igjen og det var en stor sjanse for at vi ville klare å holde unna. Jeg var helt ferdig, men håpet om at jeg kunne kjempe om seieren gjorde at jeg klarte å bite meg med, og ta noen føringer i ny og ne. Jeg var neppe den sterkeste i bruddet på slutten, og måtte være taktisk. Da ingen turte å satse opp den siste tøffe bakken, holdt vi det samlet, og feltet var langt bak. Jeg analyserte gruppa og forstod at jeg var en av de raskeste i bruddet. Men etter et langt ritt handler det like mye om hvem som har mest juice igjen i beina, og jeg var tung. Min beste sjanse var likevel å satse på spurten. Inn på siste km lå jeg på hjul med Sindre Lunke fra Sparebanken Sør da han støtet. Selv om jeg helst ikke ville være på hjulet hans så tidlig, i frykt for å komme først inn på oppløpet, kunne jeg ikke la han gå. Da han så at han ikke kom unna var jeg plutselig først, i dødens posisjon. Oppløpet var på nesten 400m og i motvind, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte gå for det mens jeg enda hadde fart. Jeg spurtet godt og fikk en luke, men ble sinnsykt stiv siste 100m og var så vidt jeg fikk beina rundt. Det gjorde at Ole Forfang fra Lillehammer kom seg forbi, men heldigvis holdt jeg de andre bak meg. 2.plass er veldig bra i dette selskapet, så jeg skal ikke klage. Men nærmere seier er det vanskelig å komme. Hadde rittet vært 50m kortere hadde jeg tatt det.
Resultatet gir meg mye selvtillit, etter en vår med mye stang-ut. Jeg har trent godt lenge og det er på tide å innhøste resultater nå.