Juli går mot hell, men det er heldigvis lenge igjen av sommeren. Dette har vært en klassisk sommertreningsuke hjemme i Norge, med fine langturer og solide hardøkter i godt selskap. Det beste med sommertreningen er nesten tiden etter økta, da man med god samvittighet kan legge seg på sofaen å se Tour de France på TV. God restitusjon samtidig som det gir inspirasjon til nye basketak dagen etter! På onsdag skrev jeg forresten om Drømmen om Tour de France. Den finner du her. Men så tilbake til dagens post.
Etter samtaler med flere av de unge i Follo Sykkelklubb bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk i å hjelpe de unge landeveissyklistene i klubben opp og frem. Jeg laget et team som vil jobbe for å utvikle rytterne til morgendagens toppryttere. Vi starter smått og tror dette kan bli et veldig kult oppplegg. Jeg vil først og fremst være teamets kontaktperson og hjelpe til å få på plass noen sponsorer. I tillegg vil jeg bistå med treningstips og råd. Rytterne vil fortsatt være en del av Follo SK og sykle ritt for klubben. Det er i mine øyne et vinn-vinn opplegg som vil være positivt både for rytterne og klubben. Og om dette blir starten på noe stort får vi bare vente å se. Spennende å være i gang i alle fall! Håper dere følger teamet på facebook: Follo Development Team powered by Jonas Orset
Å ha et mål med langturene gjør det morsommere og mer motiverende å sette seg på sykkelen for å sykle i 6 timer. På onsdag la jeg og Kørner (fornavnet er Max, sykler for Ringeriks-Kraft) ut på utenlandstur. Vi syklet den lange veien om Askim og Ørje med håp om å nå grensa for å få tak i noe svensk godis. Det ble suksess!
Det ble mange turer med Kørner denne uken. Også bakkedrag torsdag i Knardal og Bunnefjorden Rundt på fredag. Da syklet vi til Oslo og tok ferga til Nesoddtangen, før jeg kom hjem igjen. Absolutt en morsom restitusjonstur med innlagt fjordsightseeing. I tillegg rakk vi en snartur oppom Akershus festning for å teste litt norsk brostein. Landevei har tidligere skrevet en herlig artikkel om Stein i Oslo.
Flere har lurt på når jeg drar tilbake Belgia. Egentlig var planen å bli igjen 2 uker etter NM og senest dra nedover denne uken. Dessverre har min tante blitt svært dårlig av kreft og det er snakk om dager igjen. Hun er kun 56 år gammel så det hele er svært trist. Legene mente at hun ville gå bort allerede for noen uker siden. Derfor har jeg ventet fordi jeg gjerne vil ha med meg begravelsen. Hun holder ut mot alle odds og vi vet ikke når tiden er inne. Derfor har jeg holdt meg i Norge noe lenger enn planlagt. Jeg ser frem til å reise ned til Belgia igjen, men familie og slekt kommer først. Så da vet dere det.
I mellomtiden prøver jeg å bruke tid på positive ting og sykling er en av dem. Treningen hjemme legger uansett et godt grunnlag til rittene i Belgia når jeg er tilbake i sykkellandet. Planen er nå å ta med meg Sandefjord GP på torsdag og Norgescupen i Stjørdal på lørdag. Så planlegger jeg turen nedover til Belgia igjen neste mandag, men ting kan plutselig endres når slike triste ting står på spill.
Men, la oss ikke avslutte med et trist sinn. Jeg har troen på en god og hyggelig kommende uke for meg og dere!