Etter en kort restitusjonstur på mandag var det full gass på tirsdag. Jeg var noe trøtt etter interclubrittet i Wezembeek-Oppem forrige søndag, og kroppen var ikke klar for nytt ritt på tirsdag. Det var heller ikke hvilket som helst ritt, men selve “Verdensmesterskapet for kermis” med proffkermisrittet Gullegem Koerse. Rittet er det største kermisrittet i Belgia og proffer som Greg Van Avermaet, André Greipel, Niki Terpstra, Sven Nys, Kris Boeckmans, Jens Debusschere, Stijn Vandenbergh og Sven Devolder var bare en brøkdel av de startende. Et ganske rått startfelt med andre ord. Det var vindfullt og raskt ut fra start. Ett par velt den første runden lagde luker i feltet og jeg hadde ikke beina til å tette. Jeg lå tre runder i følgebilkøen, men kom aldri helt opp. Etter en time var rittet mitt over, så det var en meget dårlig dag på setet. Likevel ganske spesielt å stå side om side med slike ryttere før start. Morsomt!
Etter diskusjoner med trener Robin Utgård og Bob (som jeg bor hos og har lang erfaring i sykkelsporten) har vi lagt en plan inn mot månedens høydepunkt, Norgesmesterskapet i Lillehammer. Jeg har syklet mange ritt i år og må bygge litt grunnbase for å komme opp på toppnivå igjen. Det har vært en litt kjip mai, delvis ødelagt av en forkjølelse, som har gjort at jeg ikke har tålt belastningen spesielt godt i de siste rittene. Selve rittene har gått OK og jeg har syklet godt for laget, men kroppen har blitt litt for tappet etter rittene. Det har ført til at jeg har vært nødt til å hvile unødvendig mye, som igjen har betydd mindre trening. Mindre trening gir enda mindre grunnlag, og jeg har kommet litt inn i en ond spiral med nedadgående formkurve. Derfor skal jeg bruke de neste ukene på å bygge meg opp så jeg tåler rittene litt bedre og ikke blir så tappet dagene etter.
Etter flotte langturer hele uka ble ukas råeste tur lagt ut mot havet. Jeg har knapt sett en strand siden Spania i februar, og tenkte at det er lite som slår sjøen i finværet. Derfor la jeg ut mot Antwerpen og videre utover.
Da jeg kom ut av Antwerpen by var det enda langt til jeg kom bort fra sivilisasjonen. Det var et helt vanvittig stort industriområde jeg måtte passere for å komme til Nederland. Faktisk er den Antwerpske havnen en av Europas største og den havnen med nest mest lastefrakt etter Rotterdam. Det var et helt enormt område. Jeg hadde selvfølgelig motvind så det var lange 30 km fra Antwerpen til Zeeland i Nederland.
Over grensen var det uansett vel verdt strevet for det var ganske så flott der. Spesielt var veien fra halvøya over til Tholen spektakulær. Det var nesten litt som Atlanterhavsveien, og du sykler omtrent i havet i 12 km. En 50 meter bred dike med vei på midten, med hav på begge sider. Ganske kult.
Det ble en solid treningsuke med nesten 28timer trening over 820 kilometer. Har fått sett litt mer av Belgia og har lagt et godt grunnlag mot de neste rittene med NM i slutten av juni som første mål. Jeg er motivert og klar til mer slit i uke 24! All sykkeltrening fra uken finner du på Strava.
