Noe de fleste opplever før eller siden når de forlater redet er den inngripende hjemlengselen. Borte bra, men hjemme best sier de, og vi vet alle at det stemmer. Det er helt sikkert unntak som bekrefter regelen, men la oss nå se bort fra de som kun lever i nuet, og anta at de fleste eier et fnugg av nostalgi i sjelen. Vi mennesker savner gjerne våre røtter, rutiner og kultur. Har du ikke lagt merke til alle de norske caféene langs med Costa Blanca, eller de hundretalls sjømannskirkene rundt i verden? Samtidig så synes vi det er en uting når våre nye landsmenn tar med seg noe av sin kultur til Norge. Hvorfor vi ser flisen i vår brors øye, men bjelken i vårt eget legger vi ikke merke til, det er en annen diskusjon. Vi mennesker er hjemkjære, det kan vi vel konkludere med.
Jeg er intet unntak og i løpet av det siste året har jeg tilbrakt mer tid utenlands enn i Norge. Det setter sine spor og det skal ikke mer til enn å se bilder på Instagram fra påskefjellet, Tour of Norway eller en liten melding fra familien i Norge før lengselen griper inn. Jeg forstår mer og mer hvor glad jeg faktisk er i Norge, og på den 17.mai var det kun en ting jeg ville – å feire landet vårt. Jeg har mang en gang tenkt at nok får være nok med dette Belgia-greiene, og jeg får ta en pause og stikke hjem. Enkelt er det også, bare å hoppe på et fly.
Men en ting har holdt meg tilbake og det er staheten min. Jeg er ikke typen til å bikke under for press og har hele tiden bestemt meg for å komme meg gjennom hjemlengselen. Hjemlengsel er på mange måte som all annen lengsel eller sorg. Ikke at jeg gråt meg i seng fordi jeg ville hjem til Norge, men å takle hjemlengselen minner mye om det å takle sorg. Jeg lærte meg tre gode teknikker jeg synes fungerte godt for å beherske de negative tankene.
Enkelt og greit, aksepter at du savner folket hjemme, og la det være med det. Ikke tenk på hvor mye du savner dem eller hvor lyst du har til å se dem. Bare la savnet være der, for du klarer neppe å tvinge tankene bort, bare ikke bruk unødvendig mye tid på dem.
Det som kanskje var mest effektivt for å slutte å tenke negativt var å prøve å være litt opptatt med småoppgaver som gjør at tankene ikke begynner å vandre altfor mye. Å tenke er vel og bra, men tankene kan også knekke deg. Derfor prøvde jeg å ikke tenke så mye på lengselen eller Norge, men heller være ekstra bevist på å være i nuet.
Et typisk råd for alle som sliter med en eller annen grad av negativ tankevirksomhet er å vri hodet til å tenke mer positivt. Ved å finne små gleder i hverdagen og sette pris på det du har nå gjør det mer positiv og de negative tankene blir mindre tilstede. Ved å være taknemlig for de små tingene du møter i dagen kan gjøre underverker. Å takke for alt du faktisk har er det beste mentale grepet du kan gjøre. Det gjør deg positiv.
Jeg begynte å takke for finværet (som er bedre her enn i Norge), kompiser her nede, flotte sykkelturer og nærmest optimale forhold for å sykle og konkurrere. Selv om Norge er mitt favorittsted klarte jeg å finne områder hvor Belgia var bedre enn hjemlandet, og disse har jeg brukt bevist for å dempe savnet.
