Har du fulgt meg de siste månedene har du sikkert fått med deg at jeg har flyttet til Belgia og blitt en del av stallen til elitelaget Prorace Cycling Team. Etter snart en måned har jeg rukket å observere og bli litt kjent med laget, et lag med lange røtter hvor blant de mest kjente rytterne som har vært i laget er Sven Nys – kongen av sykkelkross.
Laget har “hovedkvarter” i Kapelle-op-den-Bos i Flamish Brabant, men 22 ryttere fra hele landet. Blant dem 3 utlendinger, og jeg er en av dem. Laget er ikke registrert som kontinentallag, men har vært registrert i mange år tidligere. Laget har vist seg som et av belgias beste klubblag og får delta på de største nasjonale rittene, deriblant topcompetition races som er den høyeste kategorien blant nasjonale ritt i Belgia. I disse rittene stiller også profflag.
Fra å være best kjent med nordiske kontinentallag merkes knapt overgangen til det belgiske laget. Det er et stort støtteapparat rundt laget, med mekanikkere, massører og flere sportsdirektører. Laget har et eget lager proppfullt av utstyr fra Prorace, lagets hovedsponsor, som suplerer oss med sykler og hjul. Med truck, kassebil, og tre teambiler som tar oss med rundt til rittene i Belgia er det altså et godt opplegg rundt rittene. Enkelte norske kontinentallag har knapt nok egen kassebil. Støtteapparatet strekker seg langt for å hjelpe meg, noe jeg setter stor pris på.
Det beste med Prorace Cycling Team er rittprogrammet. Det er flust av ritt fra slutten av februar og til midten av oktober. Det gjør at det blir mange muligheter til å kjøre gode ritt, selv om man skulle være uheldig og miste en helg eller to. Stort sett kjører vi ritt i Belgia, men det blir visitter i nabolandene Nederland, Tyskland, Luxemburg og Frankrike. Dette var hovedgrunnen til at jeg valgte nettopp Prorace. Her kan det bli mange muligheter til å kjøre mot sterke ryttere for å utvikle seg optimalt.
Jeg forstod raskt at det var en bra gjeng jeg fikk komme inn i. Lagmoralen er høy og jeg trives godt med lagkameratene mine. Ikke alle var med til Spania, så jeg har ikke rukket å bli kjent med alle enda, men så langt er det en veldig hyggelig gjeng – både ryttere og støtteapparat. Så jeg gleder meg til fortsettelsen!
