2017 er her og jeg vil ønske deg et riktig godt nyttår! Jeg tror og håper det blir et år med mye glede der du når dine mål.
Inngangen til et nytt år, betyr også at vi nettopp har gått ut av et annet. Og for et år det var. 2016 var morsomt og ekstremt lærerikt. Jeg sitter igjen med mye. La oss ta en titt på noen av høydepunktene!
LES OGSÅ: Året 2015 og Året 2014
Året startet med mye god trening i Norge og utlandet. I løpet av årets første dager arrangerte jeg Follo Rundt – en treningstur i Follo for alle som ville. Foruten å sykle med Crocket’en tilbrakte jeg mange timer på treningsstudioet til Avancia i Ski
Jeg ble invitert av finnen Antti Sizko til hans families feriehus i Nerja ved Malaga og dro dit midt i januar. Det ble to uker med sanking av kilometer og høydemeter i et heftig terreng med godt selskap.
Februar startet som i januar med noen uker hjemme i Norge, med mer styrke og vintersykling. Jeg ble kjent med fysioterapaut Espen Holm fra Impuls Helse, noe som skulle ha stor positiv påvirkning på resten av året. Veldig gledelig å få nye ivrige og kompetente støttespillere.
Snart gikk turen tilbake til Spania. Først med en super treningssamling med Follo Developement Team, et lag av ungdom som jeg grunnlegga og var og trener for i 2016. De gjorde en god innsats og klaget aldri. Jeg ble imponert av samtlige!
LES MER OM: Treningsleir med Follo Development Team
Etter at unggutta i Follo DT reiste hjem fra Altea, dro jeg videre til Benidorm og fortsatte treningen med Anders Kristoffersen (IK Hero). 10 dager med enda flere kilometere og mye god trening.
Så var det på tide å reise hjemom for å forberede seg til sesongstart. Jeg fikk inn noen gode økter i Norge, deriblant en pace-økte med Espen Holm og Impuls Helse før jeg snart dro til Belgia.
I Belgia ble det sesongstart med kermis. Jeg var selv overrasket over formen – den var ikke som forventet. Jeg slet med å presse kroppen og følte jeg ble raskt stiv og manglet freshness. Det var ingen spesielt god forklaring på hva som var galt, jeg vet enda ikke. Mulig blåsyreforgiftning, mulig overtrening. Det siste er nok vanligst, men jeg tror likevel det var for stor inntak av linfrø i maten, selv om også det virker rart.
LES MER: Oppsummering – Mars
Jeg returnerte til Norge og da jeg kuttet ut linfrø fra de hjemmelagde brødene mine kom overskuddet snart tilbake. Jeg arrangerte Sykkelboden Vårcup og skrev en større skoleoppgave. Mot slutten av måneden var den norske sesongen i gang for fullt. Første virkelig test var Norgescuprittet i Skien. Jeg var på bedringens vei, men det var enda ikke mye å skryte av.
I aprils siste dager tok jeg turen med IK Hero til Danmark for de tre UCI 2.1-rittene i Race Weekend Nordvest Jutland. Vi hadde med oss Kent Erik som tok ypperlige bilder. Formen min var igjen noe bedre, men jeg var ikke sterk eller tøff nok til å være med i de rette viftene i de vindfulle og sure rittene.
LES MER: Oppsummering – April
Etter de danske rittene håpet jeg å få en superkompensasjon inn til de norske UCI-rittene Sundvollen- og Ringerike Grand Prix. Jeg følte meg fresh de første kilometerne av Sundvollen, men veltet etter 60 km og knakk sykkelrammen. Dagen etter, på lånesykkel, var jeg bak en ny velt. Selv om jeg ikke gikk ned ble jeg hindret og mistet feltet. En mislykket helg.
Jeg håpet på bedre lykke i Norgescuprittet Gylne Gutuer. Derimot, to dager før rittet pådro jeg meg infeksjon i et sittesår, et sår som bare ble verre og verre. Jeg mistet rittet og fikk en “ufrivillig” friuke fra trening.
Da alt virket å gå mot meg er jeg stolt av hvordan jeg taklet utfordringene og kom meg styrket igjennom.
Etter en ukes tid gikk endelig infeksjonen over og jeg kunne smått begynne å trene igjen. Og for en følelse – kroppen fungerte bedre enn på lenge! Hvileuken gjorde godt og jeg så igjen med positive øyne på sommersesongen.
På en av de siste dagene i april returnerte jeg til Belgia.
LES MER: Oppsummering – Mai
Tilbake i Belgia og kroppen fungerte godt. Jeg begynte umiddelbart å kjøre strekt i rittene igjen. Det var en deilig følelse. Det ble nye kermisritt, også et prokermis i Ruddervoorde der bl.a. Sep Vanmarcke var med og Mathieu van der Poel vant.
Etter 3 uker med ritt og noen langturer, bl.a. til Mur de Huy, var NM neste punkt på programmet. Norgesmesterskapet var i år i Bodø. Jeg bodde med Hero og forberedte meg i flere dager til fellesstarten. Formen var bra, men noen feilvurderinger underveis, og en uheldig velt, gjorde at jeg manglet litt kreftet til å sitte med de beste på slutten. En 55.plass var godt bak mitt mål.
Etter NM tok jeg turen til Lofoten med Kent Erik. Når vi var i nord kunne vi ikke gå glipp av muligheten til å se et av verdens vakreste steder. Og ryktene stemte. Lofoten er nydelig!
LES OM: En dag i et av verdens vakreste steder (anbefalt lesning)
LES MER: Oppsummering – Juni
På hjemveien fra Bodø hoppet jeg av i Oppdal og tok så bussen vestover til Nordmøre og Torvikbukt. Min far vokste opp her og jeg har bodd i bygda i to år mens jeg var elev og stipendiat på Høgtun Folkehøgskole. Godt å være tilbake. Jeg fikk også med meg Eresfjord Classic og Eresfjord GP. For en uke det ble. Først Lofoten, så Nordmøre og Romsdal. Norge er vakkert!
Etter de smukke dagene på nordvestlandet dro jeg ned til sykkelgale Belgia igjen. Dagen etter topcompetition-rittet i Sint-Niklaas tok jeg så fatt på min livs lengste tur. Jeg syklet alene tur/retur Frankrike, en tur som ble hele 311 km lang. En legendarisk tur!
Tilbake i Veerle ventet noen uker med nye ritt. Jeg følte meg sterk, men toppresultatet kom ikke. Likevel, jeg hadde nå fått en ny approach på syklingen. Jeg ville kose meg mer, da syklet jeg også raskere. Mindre stress = bedre prestasjon.
Jeg tok meg selv på kornet om å kose meg mer. Da det ble en rittfri midtuke tok jeg like så godt toget til indre Vallonia og syklet med godt pakket sekk i 35 km over grensen til Luxembourg. Jeg bodde på grensen til Tyskland, og hadde noen nydelige dager i Eifel og Luxemburg. En sykkeltur i disse områdene bør prøves.
LES MER: Oppsummering – Juli
Måneden startet med retur til Norge. Det var godt å være tilbake, men det tok ikke mange dagene før jeg måtte pakke igjen. Trondheim og NC var neste. Egentlig var kroppen ganske sliten etter en god og intens juli, men jeg ønsket å gi NC et forsøk. Det ble ingen suksess, og selv om søndagens rankingritt i Stjørdal gikk noe bedre var det på tide å la kroppen hvile litt.
Etter 4 dager uten trening tok jeg turen til Hallingdal. Jeg holdt igjen og kjørte kun rolige langturer. Jeg følte meg sterkere for hver økt.
LES: Prolog – høsten 2016
Så var det på tide å feste startnummer igjen. Sandefjord GP, Follorittet og Sykkelboden Sensommers ga en fin intro til kommende ritt. Baltic Chain Tour ble et av årets høydepunktet. Sammen med IK Hero kjørte vi godt og kjempet side om side med etablerte øst-europeiske kontinentallag og landslag. Veldig morsomt.
Formen var på gang og jeg dro snart ned til Belgia igjen for nye konkurranser.
LES MER: Oppsummering – August
I Belgia forsøkte jeg å få med meg flest mulig ritt før reisen til Kina. Med tre prokermis-ritt og ett interclubritt kunne jeg ikke klage på rittprogrammet. Jeg følte meg sterk og kjørte bra, men som i juli manglet jeg det lille for å være på rett plass i de avgjørende øyeblikkene.
Jeg har savnet Kina hver måned siden jeg syklet for Jilun Cycling Team i 2014. Derfor gledet jeg meg ekstremt til å returnere og sykle mitt tredje Tour of Poyang Lake med et mix-lag for CCN. 11 etapper på 12 dager. Jeg ofret meg stort for lagkamerat Maarten de Jonge som kjempet om sammenlagtseieren. Sammen klarte vi en andreplass. Meget morsomt!
LES OM: Kina – Store høyder og dype daler
To dager etter Poyang Lake inviterte samme rittarrangør oss til Mont Wuyi Cycle Classic. Jeg har også syklet dette to ganger fra før. Rittet går i flotte omgivelser i Wuyishan, kjent for sin Oolong te og sine buddhistiske tempel. Alt lå til rette for et bra ritt og jeg hadde ambisjoner om å kjøre for inn et eget toppresultat. Det hele ble vendt på hodet etter kun 17 kilometer da jeg opplevde en av mine mest traumatiske hendelser noensinne. Foran mine øyne så jeg en rytter krasje inn i et gjerde og falle tilbake livløs i feltet med store bruddskader i ansiket. Et forferdelig skue. Jeg kan enda merke at synet preger meg. Livet er skjørt, så ta vare på det. Mine tanker går til hans familie.
LES MER: Oppsummering – September
Tilbake i Europa og jeg ønsket å få med meg mest mulig ritt før jeg sesongen var over. Dermed bar det raskt tilbake til Belgia for 3 kermis og 2 pro kermis-ritt. Jeg slet litt med å komme i gang etter hendelsen i Mont Wuyi Cycle Classics, men det løsnet noe utover. Jeg synes jeg var sterk, men også noe sliten etter en intens periode. Likevel avsluttet jeg sesongen sterkere enn noen gang.
I tillegg til å konkurrere holdt jeg og Max (Kørner) en treningstur for nordmenn bosatt i Belgia. Det ble en suksess og vi ble invitert til middag for norske bedriftseiere og EU-ansatte i Brussel der vi skulle fortelle om hvordan det er å være norsk syklist i Belgia. Spennende.
Sesongen var over og den 13.oktober returnerte jeg til Norge. Nye oppgaver stod for tur, spesielt en godt del skole måtte tas hånd om. I tillegg skulle jeg arrangere NorgesCup i Cyclocross og måtte planlegge dette.
Sammen med Kent Erik tok jeg turen til Iungsdalen for å ta bilder for Vivobarefoot. Det ble en morsomt tur som frister til gjentakelse.
LES MER: Oppsummering – Oktober
Jeg har arrangert en rekke mindre lokale ritt, både på CX og landevei. Men dette rittet overgikk alt. Sammen med Follo SK hadde vi fått tildelt NorgesCup i Cyclocross og skulle arrangere på Langhus. Det er krevende å være rittarrangør og når det er NorgesCup må ting være på stell. Det er mange klasser, en haug ryttere og store forventninger. Jeg stod som (syklende) rittleder, og det ble det med andre ord noen krevende dager. Men takket være enorm dugnadshjelp fra Follo Sykkelklubb kom vi i havn og årets Grote Prijs van YR Sport fikk rosende omtale. Det var morro!
LES MER: Organizing a Norwegian Cup race
Etter Grote Prijs, og innlevering av en omfattende hjemmeeksamen, måtte jeg bort for å lade kreftene. Jeg bestemte meg for å søke sol og varme og avsluttet de siste ukene av måneden i Guardamar med Jonas Hjorth. Sol, varme og god trening – deilig!
LES MER: Oppsummering – November
Årets siste måned ble en hendelsesrik en. Trening, semesteroppgave og eksamener på skolen, foredrag om syklisters vintertrening, instruktør i spinning og basistrening var noe av det jeg tok hånd om.
Kanskje enda mer spektakulært var prosjektet jeg og noen av gutta i Hero (Thomas Rem & Marius Aasvang) startet sammen med Brødbakerne på Gjelleråsen. Det som begynte som spøk og morro ble til et seriøst forsøk på å inspirere nordmenn til å velge sykkelen. Brødbakerne leverte juletrær og vi tok dem på ryggen og syklet dem hjem til trengende. Jeg syklet helt fra Gjelleråsen til Vestby. En tur på nesten 60 km. En familie ble lykkelig for å få edelgran i stuen, jeg fikk trent, og treet ble litt grønnere da det ble fraktet utslippsfritt. Thomas på sin side syklet et tre hjem til en familie i Lørenskog.
En god julegjerning som inspirerer andre til å ta sykkelen fatt – hele året.
Mot slutten av måneden ble det langturbonanza med 200km sykling til hytta (med piggdekk) og Follo Festive 500. En god måte å avslutte året på, og en fin måte å unngå vektøkning i julen.
LES MER: Oppsummering – Desember
Året 2016 er over og i korte trekk kan det konkluderes som et begivenhetsrikt år, med store gleder og noen svært triste øyeblikk. Årets hendelser har gitt meg et nytt syn på meg og min satsing, og hvorfor jeg driver med det jeg gjør Jeg har utover året igjen funnet tilbake til gleden ved syklingen, noe jeg periodevis var i ferd med å miste. Det gjør at jeg i høst har hatt noen en av mine morsomste måneder. Jeg gleder meg ekstremt til å ta fatt på en ny sesong. Jeg elsker å trene og jeg elsker å konkurrere. Jeg føler året har hjulpet meg til å finne min indre driv – flytsonen – og det er jeg takknemlig for.
Til tross for at jeg ikke nådde målet mitt for 2016, å kjempe i toppen under NM fellesstarten, ser jeg tilbake på året som et suksessfullt og vellykket år. Man må måle prestasjonene utover hva resultatene tilsier. Jeg har aldri vært like sterk som jeg var på høsten og jeg tror heller jeg sjeldent har kost meg like mye under konkurransene.
Opplevelsene har vært mange og det er fascinerende å se tilbake på alt jeg har vært så heldig å få oppleve. Jeg vil takke alle som er med å støtte meg, mine foreldre, venner, samarbeidspartnere, medlemmer i Team Orset, alle lesere og følgere. Takk for at du viser interesse. Det motiverer og driver meg!
Sist, men absolutt ikke minst, jeg må takke Herren. Troen er til styrke for meg. Jeg er sikker på at Jesus er med meg, bevarer meg fra alt ondt og gir meg styrke når jeg er svak. Takk!
Og med det vil jeg ønske deg et velsignet godt 2017. Det tror jeg blir tidenes år for både deg og meg!