Jeg har pløyd, sådd, luket og vannet, med blod, svette og tårer – nå er det på tide å høste inn.
I år går jeg inn i mitt 8. år som syklist, og har gjennom de årene lagt ned tusenvis av treningstimer og arbeid. Utallige sykkelvasker, restitusjonsdrikker og rittforberedelser. Reiser og samlinger. Velt og seiere. Smerte og glede. Oppturer og nedturer. Syklingen har gitt meg mye, og jeg er takknemlig for at jeg ble hektet på den mest tidtakende og krevende sporten av dem alle.
Målet har alltid vært å bli best mulig, men hadde du spurt meg da jeg startet om hvor jeg hadde vært 8 år senere hadde jeg neppe turt å satse penger på at jeg skulle komme dit jeg er i dag. Jeg har uansett ambisjoner om at de neste årene skal by på mye mer morro. Et naturlig steg på veien er å slå igjennom internasjonalt. Jeg er lei av topp 10-plasser og i år skal jeg ta et steg videre.
LES OGSÅ: 2015 – Året for utvikling
Jeg har bygget en stor treningsbase og satt mye trening i den såkalte banken. I 2015 var målet å legge et rått grunnlag for at jeg i år kan begynne å hente ut fra banken, og det med renter. 2015, ble nærmest perfekt. Jeg la ned 1030 timer trening og svært mange av dem var i konkurranse. I år skal jeg ha økt overskudd til konkurransene og dermed prestere enda bedre. Grunnlaget er lagt og da blir også toppen enda bedre, et toppnivå jeg skal nærme meg i år.
Som i fjor vil jeg også denne sesongen fortsette karrieren i Belgia, for Prorace. Da får jeg et godt konkurransetilbud og begynner jeg å vinne ritt i sykkelsportens hjemland vil det legges merke til, noe som er viktig for at jeg neste år igjen kan ta steget inn i et godt UCI-lag. For å perfeksjonere opplegget ytterligere har jeg også bestemt meg for å kjøre med IK Hero i Norge. Det gir meg et bedre opplegg rundt nasjonale ritt. Jeg planlegger å sykle enkelte Norgescupritt, UCI-rittene Sundvollen og Ringerike GP og NM i Bodø.
LES OGSÅ: Viktigheten av et lag
For å klare å gjøre gode ritt, må jeg periodisere opplegget noe mer enn jeg gjorde i fjor, da målet var stor treningsbelastning. Derfor vil jeg reise oftere hjemmom, og i teorien blir det omtrent 2 uker i Belgia med konkurranser, etterfulgt av 2 uker i Norge med restitusjon og godt trening. Dette tror jeg er smart for både hodet og kropp, og vil gjøre meg enda mer skjerpet når jeg er i konkurransemodus.
Det er stor enighet blant idrettspykologer, mentale trenere og andre vitere at det er viktig å skrive ned målet sitt, og at man skal tørre å gå ut med det i offentlighetens rom. Jeg er ikke freidigere enn å ta dem på ordet og mitt mål er ambisiøst nok:
Vinne Norgesmesterskapet Fellesstart for Menn Elite
What, sier du kanskje? Skal du slå Edvald og Kristoff? Ja, jeg er helt enig at det er et høyt mål, og det blir ikke enkelt. Men målet trigger meg og gjør meg motivert til å gjennomføre et ekstra godt treningsarbeid. Og klarer jeg det ikke, ja, hvem bryr seg? Men jeg skal i alle fall jobbe knallhardt for å klare det, og jeg er sikker på at om jeg forbereder meg optimalt, har en god dag og litt marginer er det mulig å overraske resten av eliten. Det har skjedd verre mirakler i idrettshistorien.
2016 er året for å høste det arbeidet jeg har sådd og få betalt for strevet.
