År nummer 2014 etter Kristu fødsel er over og det har vært et fantastisk år med mange høydepunkter, men også noen nedturer. Slik som det skal være. Høydepunktene skaper selvtillitt og motivasjon, mens nedturene skaper læring og tålmodighet. Ville ikke vært foruten noen av dem.
Første del av 2014 kan du lese om her. Det var et halvår der jeg stort sett alltid var i nærheten av de beste, men ikke fikk full uttelling. Jeg avsluttet innlegget med å analysere hvorfor jeg ikke hadde fått bingo, og var innstillt på å få litt mer uttelling i del 2 av 2014 – og det gjorde jeg.
Fokuset i juli var å ta en kort pause fra konkurransene og forberede meg til en lang og god høstsesong. Etter ett par lette uker la jeg opp noen solide uker med grunntrening. I Hallingdal fikk jeg noen fine økter, ikke minst da jeg deltok i en etappe av Tour de Hallingdal (jada, helt rittfri hadde jeg ikke, men tok rittet som en god treningsøkt). Uken etter var sommerens vakreste da Magnus Børresen (Team Østerhus-Ridley) og jeg tok den sedvanlige sommerturen til Lærdal. Det ble en vanvittig uke i helt rått landskap og en solid mengde av både treningstimer og høydemeter, med 34 timer og 18 000 høydemeter.
I august begynte rittsesongen for fullt igjen og allerede i første ritt ble det suksess da jeg hjalp klubbkamerat i KCK, Sondre Hurum, til seier i Sandefjord GP foran bl.a. Alexander Kristoff og jeg ble nr.8 selv. Det ga stor selvtillit til helgen etter da jeg var på plass i Bergen for å sykle Norgescup. Det ble et flott restultat for meg da jeg spurtet inn til 2.plass fra en 6 mannsgruppe etter 165 km og 3000 høydemeter i årets hardeste Norgescupløype. Resultatet sikret meg en 9.plass i NC sammenlagt.
Helgen etter syklet jeg mitt bakgårdsritt – Follorittet, før jeg mot slutten av måneden endelig satte kursen østover. Helt til Kina! I Kina hadde jeg noen dager på å aklimatisere meg før jeg stod klar på start i proffrittet Tour of China. Etter en våt og glatt første etappe, spurtet jeg inn til en 18.plass på 2.etappe. Det skulle bli mitt beste resultat i etapperittet.
I de to første ukene av september fortsatte Tour of China. I det todelte etapperittet gikk første del i vasken da jeg ble matforgiftet og måtte bryte 3.etappe. I del to unngikk jeg matforgiftning, men både forkjølelse og velt gjorde det til et vanskelig ritt for meg. Jeg kjørte offensivt og i mål fikk jeg flere topp 30, men klarte ikke å spurte bedre i rittet som daglig endte i massespurt. De neste ukene oppholdt jeg meg i Shanghai, med laget. Etter litt restitusjon ble det fascinerende trening i verdens største by og deltakelse i noen mindre lokale ritt.
I oktober forflyttet jeg meg med lagkameratene til Wuxi 150 km inn i landet fra Shanghai. Etter 2 uker med mye trening begynte et nytt etapperitt – Tour of Poyang Lake. Omstendigheter gjorde at jeg syklet med mikslaget Metalac-USA. To av lagkameratene gjorde det fantastisk fra første etappe og jeg gjorde en stor hjelperytterjobb for å hjelpe dem i de kommende 11 etappene. Det ble 2 herlige og suksessfulle uker med lagkamerater fra USA, New Zealand, Slovakia og Serbia.
I november var jeg tilbake med Jilun Cycling og det var nytt etapperitt på agendaen. Tour of Taihu Lake bestod av 9 ritt på 9 dager. Jeg følte meg fantastisk de første etappene og kjørte meget aggressivt og godt. At jeg var i brudd på de avsluttende 10 kilometerne begge de to første etappene er et tegn på det. Dessverre ble det massespurt hver bidige etappe og jeg måtte nøye meg med en haug av topp 30-plasser. To dager etter ble det nok et ritt, men da kun et endagsritt. Jeg pådro meg et magevirus, antakelig grunnet en bakterie fra den sølete 8. etappen i Taihu Lake og det ødela mine siste ritt i Kina. En liten uke etter var jeg på vei hjemover igjen, etter 3 måneder i verdens mest folkerike og økonomisk voksende land.
De siste ukene av november ble benyttet til å restituere etter min “tour” med 22 ritt på 28 dager. Det var mye å ta igjen etter flere måneder med begrenset tilgang til internett og det var en stor omstilling å komme tilbake til Norge.
Det første ukene av måneden gikk først og fremst til skolearbeid. Jeg tok med god samvittighet noen uker borte fra sykkeltrening, men utover måneden økte jeg treningsmengden og fra midten av desember var jeg igang med grunntreningen til neste sesong, også med sykkeltrening.
De siste ukene har jeg hatt flere tøffe treningsuker med fokus på å bygge aerob base og styrke for å tåle en enda mer intens 2015-sesong. Det har bydd på flotte treningsturer, spesielt har vintersyklingen begeistret meg. Fantastisk følelse å sykle på små nedsnødde landeveier og grusveier jeg ikke benytter meg av på landeveissykkel.
Det har vært et utrolig år. Selv om jeg syklet store nasjonale ritt i 2013 og flere svært gode europeiske etapperitt i 2012 vil jeg rangere årets sesong høyere. Aldri hadde jeg forestilt meg å få så mange opplevelser igjennom syklingen. Utrolige opplevelser fra naturen, treningserfaringer fra over 910 timer med blodslit, 64 adrenalinfulle konkurranser, følelse av suksess (og fiasko), fokusering og enorm motivasjon, hundretusenvis av tilskuere som heier på deg, nerver og selvtillit, venner fra hele verden og fiender (først og fremst dopere). Det er så mye jeg kunne nevnt.
Det er en tøff vei å gå, og det er ingen dans på roser. Jeg må ofre mye, og jeg må prioritere bort andre interesser som betyr mye for meg. Jeg får ikke ivaretatt vennskap som jeg gjerne skulle ønske, ikke får jeg fokusert på skole og jeg har ikke blitt rik. Det hadde vært mer rasjonelt å velge en annen vei. Men året i år har gitt meg så mange opplevelser og lærdom at jeg ville ikke valgt annerledes, hjertet mitt ligger på rett sted, og jeg elsker det jeg driver med mer for hvert år.
Jeg vil takke alle mine samarbeidspartnere; Unaas Cycling for topp utstyr og hjul, Squeezy for de beste energiproduktene på markedet, smart treningsveiledning fra KAKA-trening og Sone5, Sykkelboden for service på sykkel og ski, Bontrager for supre sko, Avancia og Tengu Fitness for styrketrening, Ski Body Work for avgjørende behandling av såre bein og NMA klinikken og Universal Biology for at jeg har klart å holde meg mer eller mindre fri fra sykdom hele året. Takk til ledere og ryttere i KCK og China Wuxi Jilun Cycling, Follo SK. Takk til webansvarlig Kent Erik, og alle andre som har hjulpet meg i 2014. Takk til deg – du som har fulgt meg i 2014. Svært takknemlig for at dere har klikket innom og støttet meg gjennom året!
Takk må også rettes til min fantastiske familie. Den største takken må likevel rettes til min himmelske far som er der for meg, når det går tungt og lett, og har gitt meg mulighet til å følge drømmene mine. Evig takknemlig!
Jeg ønsker dere alle et riktig godt nyttår, så sees vi i 2015!
