Siste uke i Spania for denne gang, og det er mange høydepunkter å se tilbake på! Tidlig denne uken ble jeg kjent med ett baskisk lag, Eki Sport, som bodde på hotellet mitt. Utrolig hyggelig gjeng som gjorde uken minneverdig. Jeg blir stadig overrasket over hvor mange hyggelige syklister som finnes, og det baskiske folk viser seg å være utrolig “likbare.” Jeg har tidligere sett på baskere som en litt sær gjeng, en folkegruppe som ønsker sin selvstendighet og ikke ønsker å være tilknyttet resten av verden. Jeg har derimot forstått at baskerne heller er stolte av landet sitt, fremfor at de er egne. Og makan til hyggelige og ikke minst snakkesalige skapninger skal du lete lenge etter. Jeg har blitt pratet høl i huet av fakta om baskerland hele uken. Til tross for at jeg til tider har tenkt tanken på at jeg gjerne skulle blitt “reddet” fra de lange leksjonene ved en “heldig” telefon eller lignende, setter jeg likevel pris på hver en samtale og funfact om Pais Vasco.
På mandag hadde jeg aktiv hviledag, men allerede på tirsdag var det full gass. 4t med 30+30 min styrketråkk/terskel-kombidrag (type CSC) på var jeg seig i beina da jeg rullet inn på Hotell Mont Park i 14-tiden. Dagen derpå ble jeg “overtalt” å bli med baskerne, samt noen lokale spanjoler, på tur. En kjempegjeng, men det ble mye spansk trening. I Sør-Europa trener syklister på en annen måte enn oss i nord. Det går relativt rolig på flatene, men når kommer det en bakke blir det trøkk. Enhver kneik skal bestiges raskest mulig. Jeg ønsket å holde litt igjen og ikke kjøre for mye i den såkalte røde sonen, men merket som alle andre det godt mot slutten av 6-timersturen. Noen kaller denne type trening for cowboy-trening, men det er utrolig bra for beina å kjøre på den spanske måten i blant. Det skaper en unik seighet.
Da onsdagens økt ble såpass hard ble det viktig å holde igjen på intensiviteten de siste dagene. Men med to dager igjen i god vårvarme på tørre veier ønsket jeg godt med timer på setet. To rolige langturer på 5t, i fjellene avsluttet treningssamlingen. At jeg satt en ny solid makswatt-rekord på den siste av de innlagte spurtene er godt å ta med seg tilbake til styrkerommet og rulle-treningen. Torsdagens tur var med med Eki Sport, og med nordmennene David Desa (Fana IL) og Jonas Hjort (Mutea-Levante) dagen derpå. Veldig spennende med navnebroren min som skal kjøre for det spanske klubblaget ‘Mutua Levante Delikia Renault Ginestar.’ Laget er blandt de 10 beste lagene i Spania og min gode spanske kompis, Luis Devesa Llorca, skal også kjøre der.¡Buen suerte, amigos!
Tilbake til gymmet, rulla og langrennskiene. Og selv om det er enorm kontrast til Spania, så, tro det eller ei, gleder jeg meg voldsomt til neste ukes treningsøkter. Så gikk turen den lange veien hjem til Norge. Konge å møte på Team Fixit.no-syklist Marius Hafsås, og Lars Petter Nordhaug (Belkin) på flyet hjem. Reisen går raskere i godt selskap! For fotballinteresserte kan jeg og fortelle om at Steffen Iversen var på flyet. Som Molde-supporter var ikke behovet voldsomt stort for å ta kontakt med han… hehe
