Etter en god bolk med mengde forrige uke var det på tide å slippe opp litt og la kroppen få tilbake overskuddet inn mot Tour of Poyang Lake. Dermed ble både mandag og tirsdagen brukt til korte restitusjonsøkter og mangfoldige episoder av Breaking Bad. TOL (takk og lov) for at vi hadde godt nett i Wuxi!
På onsdag syklet vi tilbake til verdens største by. Som vanlig var det mye trafikk og når store deler av veien var preget av veiarbeid var det ingen drøm. Men vi kom hjem til vår base i Shanghai, og nye netter på det ”flotte” rommet ventet. Nok en gang fikk lagkameratene mine besøk av mus/rotte. Heldigvis slapp jeg uønsket besøk.
På torsdag var det tidlig opp og 3t kjøring i bil til Nanjing for å møte sponsorer på en enorm sykkelmesse. I tillegg til å ta masse bilder fikk publikum lov til å prøve seg i en spurtekonkurranse mot oss i China Wuxi Jilun Cycling Team. Med null motstand på rulla gikk det ikke på kraft, men kun kadens. Ble greit ødelagt i beina etterpå. Å spinne med over 200 i tråkk per bein i minuttet er ikke muskelvennlig….
Gårsdagens 6t bilkjøring og 8t på messe var ingenting sammenlignet med fredagen. Riktignok kun 45 min bilkjøring til togstasjonen, men derifra var leken over. 11t togreise til Pingxiang i en trang vogn med røyklukt, og det var såpass skittent at jeg til og med vasket baggen min etter ankomst (og toalettene på toget vil du neppe høre om). At folk klager på NSB forstår jeg ikke. Umulig å sove med så lite plass og jevnlig masende selgere med mattraller, frukt og drikke. For ikke å snakke om de enda mer masende selgerne. På samme vis som flyvertinnene demonstrerer sikkerhetsrutinene om bord i flyet viste selgeren hvorfor hans produkter var et røverkjøp. Eneste tvisten var at selgeren ikke var stille, slik som flyvertinnene, men han snakket høylytt inn i headsettet sitt som var tilkoblet en særdeles hissig høyttaler. Når alt foregikk på kinesisk og over 45 min var det lite underholdningsverdi for en som ikke forstår forskjell på kinesisk og gresk. 4 ganger 45min er mange karameller å svelge. Likevel, etter Tour of Chinas 70t transfer var turen absolutt overlevbar.
I fjor syklet jeg mitt første ritt i Kina under Tour of Poyang Lake. Da gikk rittet i november, mens det i år går halvannen måned tidligere. Det er gøy å være tilbake og jeg gleder meg til 11 fartsfylte og paddeflate etapper. Jeg skulle gjerne sett at det var noen flere bakker, men man tar det man får og jeg er på hugget.
Skal du holde deg oppdatert er det en ting du må vite – jeg sykler ikke på laget mitt denne gangen. Ledelsen i Jilun Cycling ønsket å prøve noen nye ryttere og mitt neste ritt skulle være UCI-rittet Taihu Lake 1.november. Men da jeg fikk tilbud av min gode venn Antti Sizko om å sykle med det serbiske laget CCN-Metalac takket jeg ja, og det var også helt greit for mitt kinesiske lag. Dermed vil jeg sykle mot lagkameratene mine og for mix-laget Metalac-USA. På dette laget har jeg med meg 2 amerikanere, en slovener og to serbere. Som lag håper jeg at vi kan kjøre godt og samle inn litt cash til nye innkjøp på Taobao (Kinas Ebay).
1.etappe er allerede unnagjort og du kan lese rapporten her.