Jeg har tilbrakt hele uken på Costa Blanca. Og flott har det sannelig vært! Denne uken har i tillegg været vært fantastico, så det er lite jeg kan klage på. Mange timer og kilometer ble unnagjort og deiligst av alt, kroppen har fungert meget bra! Watthjulet mitt har akkurat kommet fra kalibrering, så det skal ikke være mer enn 2% feilmargin på målingen, men det er nesten så jeg ikke tror på det jeg ser under intervalløktene. I vinter har jeg trent uten watthjulet, og fulgt den unøyaktige watten på rulla, samt pulsen, og det var selvfølgelig spennende å prøve hjulet nå. Men de resultatene jeg har fått er over all forventning! Terskelwatten er nesten 20-30 høyere enn på samme tid i 2012, og 40 mer enn på samme tid i fjor! (etter sykdom). Jeg føler meg i tillegg utrolig mye sterkere enn tidligere og jeg er ekstremt optimistisk foran 2014-sesongen. Gleder meg til rittstart!
Det er nesten så lett å bli kjent med nye her at det ikke er morsomt engang, eller jo, det er fortsatt morsomt, men utfordrende er det ikke. Tidlig denne uken ble jeg kjent med ett par belgiere, Robin Mertens og Torn Raets. I tillegg til at jeg fikk utfordret dem i FIFA 13 på deres medbrakte PS3, syklet jeg en langtur med dem på tirsdag. Herlige gutter, og det var litt vemodig at de skulle hjem igjen allerede på onsdag.
Derimot møtte jeg ett par andre gutter. Urtzi Murgia og Ander Plazaola Zabala. Begge fra País Vasco (baskerland). Jeg fikk enorm hjelp fra gutta da jeg skulle bytte bremsewire og skruen til strømpestopperen var ødelagt. Etter god hjelp og 45 min med iherdig innsats fikk vi det heldigvis til. Men til info hjelper det lite å prøve å smelte plastikk for å holde to wire sammen. Dagen etter, på fredag, var Urtzi derimot veldig uheldig og krasjet med en bil i Altea. Han brakk underarmen og det ble en snar hjemreise på baskerne. Ser heldigvis ut som det gikk bra til tross for omstendighetene og han var ved godt mot før hjemreisen. ¡Animo, Urtzi!
Da er jeg igjen alene på hotellet. Vel, ikke helt alene, for er jo en bra gjeng med gjester her med gjennomsnittsalder på 75 år. Heldigvis har jeg mine lokale kamerater, så ensom er jeg absolutt ikke! I helga har jeg syklet to flotte langturer i fjellene med Luis Devesca Llorca, så både spansken min og bena mine får kjørt seg om dagen…
Den kommende uken er min siste her for denne gang, og jeg går inn i min siste treningsbolk. På lørdag flyr jeg tilbake til kalde, men likevel overraskende hyggelige Norge. Selv om jeg stortrives her, og jeg er ett sommermenneske, skal det bli godt å se venner og familie igjen. Men enn så lenge skal jeg fortsette rutinene mine med morgenjogg, kvalitetstrening og resitusjonstiltak til spansk popmusikk mens jeg nyter lukten av Spania.
¡Hasta luego!