Som nevnt i forrige ukesrapport startet Tour of China forrige lørdag. 2 uker med 12 ritt og haugevis med timer i transfer. Jeg var klar og motivert. Dessverre startet denne uken på verst tenkelige vis. Natt til mandag begynte marerittet. En real spysyke som antakeligvis skyltes matforgiftning. Jeg følte meg elendig før 3.etappe, men prøvde likevel å starte. Jeg var helt tom for krefter og falt av feltet i første fjell. Jeg kjempet meg til mål, men var helt utmattet. Kampen med meg selv var uansett bortkastet for jeg var utenfor tidslimiten og dermed ute av rittet.
Når man er med i et etapperitt og bor på samme hotell med 120 andre syklister er det sinnsykt hardt å ikke få muligheten til å være med på moroa. Man ser rytterne forberede seg til etappen hver morgen, og noen timer senere er de tilbake, fulle av fortellinger fra rittet. Etter at rytterne har dusjet og spist venter det flere timer i transferbuss til neste startby. Misunnelse er ikke noe en kristen trakter etter, men er vanskelig å unngå når du ser hvordan rytterne lader opp til en ny etappe, og du vet hvor god følelsen er mellom etappene. Først spenning, så fokus og adrenalin under rittet, så masse av endorfiner etter rittet, og etter mat og massasje på kvelden gleder man seg til ny etappe og ny muligheter. Du flyter på mange måter på en ”tour-bølge” eller en ”flow” som egentlig er utrolig deilig. Det er surt å gå glipp av det.
Jeg var godt nedkjørt etter mandagens etappe da jeg var næringstom i omtrent hele rittet. Jeg var ikke overrasket da jeg våknet med forkjølelse dagen etter. Dermed ble de kommende dagene brukt til å slappe godt av til forkjølelsen ga seg. På onsdag og torsdag syklet jeg noen korte turer med noen av lagkameratene som også var ute av rittet. Det hjalp godt på at jeg ikke var eneste som mistet etapper, men det var uheldig for laget. Riktignok var det mange lag som hadde mistet ryttere. Selv om det nå var relativt rolige dager for meg var det mye reising og jeg flommet ikke over av overskudd. Utover uken har det likevel kommet seg, og jeg begynner å føle meg fresh og klar for Tour of China 2.
I morgen, på mandag, begynner andre del av Tour of China. Jeg er nå med igjen og får mulighet til å kjempe om bra resultater. Jeg er ekstremt ivrig på å vise at jeg har mye styrke på lager. Etappene er paddeflate og jeg hadde ikke klaget over litt mer kuperte løyper. Men jeg får gjøre det beste ut av det, og ble tross alt nr.18 på den andre etappen, til tross for at jeg kjørte for lagkameratene mine. Så om alt klaffer bør jeg kunne klare en topp 10. Det hadde vært herlig. En annen mulighet er å komme avgårde i brudd og kjempe om klatretrøyen. Det fleste av rytterne har nå kjørt 7 etapper og bør begynne å bli litt møre i beina. Jeg håper kroppen responderer bra etter sykdommen og at noen færre konkurransedager kan være til min fordel. Det blir spennende. Følg med!