Det har vært en særdeles bemerkelsesverdig uke i UNESCO’s verdensarv. En solid treningsuke har blitt lagt ned sammen med Magnus “el Perro” Børresen (Børre) i området rundt Nærøyfjorden i Sogn. Vi har bodd helt ytterst i Lærdal, på selve tangen i Lærdalsøyri, på motellet til Lærdal Ferie- og fritidspark. Jeg skrev noen ord om stedet i posten som ble publisert på onsdag, så den bør du sjekke ut. Trykk her.
Det er har vært såpass mange episke turer og situasjoner at for å ikke forglemme meg, velger jeg å bryte ned uka i korte dagsrapporter. God lesning!
Den første dagen av samlingen ble naturligvis preget av reising. Vi bestemte oss for å sykle en liten tur på veien for å unngå vestlandsregnet. Børre ønsket å gjennoppleve gamle minner ved Lykkja og vi stoppet i Ulsåk, kledde på oss sykkelklær og tok en liten tur opp til fjellet. Da vi nådde Lykkja snudde vi, og etter ett raskt bad i Hemsila, og en mindre rask handel på Kiwi Ulsåk, tok den gode gamle Caravella (les: VW Caravelle, kjøretøyet vårt for anledningen) oss med over fjellet og til Lærdalsøyri. Om noen skulle lure kan jeg først som sist redegjøre at brannen i vinter langt ifra tok knekk på hele bygda, og vi knapt kunne se noe tendenser til forbrente bygninger.
Vel på plass i Lærdal og i dag begynte alvoret. Overskyet, men regnet så ut til å holde seg unna. Vi kjørte 4*10km partempo frem og tilbake på rv.5. Relativt flatt, så farten var bra, men hardt var det. Etter brakstarten på dagen byttet vi flasker og klær i bilen og la ut på 3t rolig oppover mot Borlaug. Det føles alltid litt magisk når man svinger inn på “Historic Route” og du begynner å drømme deg tilbake i tid og hvordan i huleste dette kunne være hovedveien mellom Oslo og Bergen en gang. Og mens du sykler på gamleveien ser du faktisk den “gamle gamleveien” på andre siden av elva, hvilket skaper enda mer nostalgi. Postruta mellom Norges to største byer ålet seg opp gjennom dalen her. Etter nesten 4 mil til Borlaug snudde vi og fikk oppleve alt det vidunderlige nok en gang. 5timers trening og 160km.
Ny dag med både oppturer og nedturer, bokstavelig talt. Vi ble enig om å sykle til Juvasshytta, ikke mange km fra toppen av Galdhøpiggen. Det kom til å bli langt og hardt, men det ble seigere enn jeg hadde trodd. Caravella ledet oss opp ett stykke mot Turtagrø, for at ikke turen skulle bli over 8t. Fra bilparkeringen på 1000 m.o.h. gikk det opp og ned, først over til Turtagrø, deretter over hele Sognefjellet før det endelig begynte å gå nedover Bøverdalen. Etter drøye 2,5t nådde vi Galdbygde. Derifra går det rett opp til Juvass. 13 km med 1300hm. Bratt med andre ord. Planen var å kjøre rolig, men når det er såpass bratt er det begrenset hvor rolig man faktisk kan sykle om man i det hele tatt skal komme seg fremover.
Etter 4t var vi tilbake i Galdbygde. Vi gikk begge på en real smell på Coop’en, og handlet over evne. Verst gikk det ut over Børre som fikk en solid regning på 122 kr. Men med 3t hjem var det neppe dumt. Etter Juvass føltes alle de neste bakkene relativt flate, og vi kom oss greit hjemover. Og med svak medvind i ryggen over Sognefjell gikk det heldigvis radig. Ganske nøyaktige 6t 58 min ble passert da vi trillet forbi bilen, og etter et par “bonus”-minutter for å nå 7t var økten over. Totalt 160 og 4500 hm. En lang dag. Spesielt med tanke på at det også var en knapp time tilbake til Lærdal med bil.
Jeg var relativt tung i beina etter onsdagens økt, og da det var meldt regn hele torsdagen var det en bra dag å legge hviledagen. Men helt hvile tok jeg ikke, og syklet ett par timer på lavlandet. Ganske fin dag å sykle ut mot Revsnes fergekai. Resten av dagen ble brukt til å slappe av, se Tour de France, vaske sykkel og hjelpe Magnus med å lage hans berømte cowboygryte. Og ja, den smakte godt og var akkurat passe mye sting i!
Etter en litt roligere dag på torsdag var planen idag å kjøre over Aurlandsfjellet til Aurland og Flåm, ink intervaller i bakkene. Altså, en tøff dag. Jeg og Magnus kjørte litt forskjellige opplegg, så denne dagen var jeg alene i fjellet. Men ingen fare, strålende vær, og jeg ville aldri sykle meg bort. La inn 30 min styrketråkk opp fra Erdal, og gønnet over fjellet og ned til Aurland. Utrolig fint i Flåm var det også, som vanlig. I den solide 16,5 km lange bakken med 1300hm opp fra Aurland til Nalførhøgdi var planen å sykle fort. Bakken er lang og man må posjonere kreftene rett. Tabbe å sykle seg stiv første 30 min når det er nesten 30 min igjen. Jeg holdt ett bra trøkk opp bakken, og syklet opp på 58 min. Det gir en VAM på ca 1340 som absolutt er greit. De beste proffene ligger vel på rundt 1600hm på en time så det er klart jeg har litt å gå på. Men viktigst, en god økt. Denne dagen runna jeg 6t, 145 km og 3500hm.
Selve monsteretappen stod for tur. Denne dagen hadde jeg bestemt meg for å holde meg i fjellene og planen var å bikke hele 5000 høydemeter. Med andre ord, fra fjord til Galdhøpiggen mer enn 2 ganger! Sammen med “el Perro” kjørte vi til Øvre Årdal og begynte klatringen mot Turtagrø. Etter 1t 25 min og 1350 hm nådde vi bommen på toppen av Tindevegen og kunne så suse ned, via Turtagrø og til Fortun. Det er alltid nydelig.
Fra Fortun syklet jeg opp til Sognefjellet, 1300hm, og så retur rett ned til Fortun. Nok engang ble det ett solid innkjøp på en 7timers-tur. Men det må til om man skal overleve hele økta og 2 nye fjelloverganger.
Igjen gikk turen opp, forbi Turtagrø og tilbake mot Øvre Årdal. Da klokka bikka 6t var jeg tilbake ved Caravella, men å gi seg var ikke aktuelt. Byttet til full flaske og la ut på nok ett fjell. Jeg skulle kjøre i-3 drag opp mot Tyin, til Holsbruvatnet. Opp denne bakken gikk Norsk Syklefestival for noen år siden, og George Hincapie har vunnet opp her. Jeg var mutters alene da Børre kjørte et annet opplegg på siste del av økta, men jeg klarte å holde ett greit driv opp bakken, til tross for at jeg merket at jeg hadde mange timer i beina. VAMopp bakken på 30 min var på 1375. Opp kom jeg, og jeg klarte, ved hjelp av å sykle litt ned og opp igjen, å bikke 5000 høydemeter før jeg hadde syklet 7t. Etter utforkjøringen ned til Øvre Årdal og noen få minutter mot Hjelle var økta ferdig. 7timer, 144km og 5000 høydemeter. Kinamaten på China House i Årdal kunne ikke smakt bedre!
Da var det hele i ferd med å avsluttes, men før Caravella tok oss hjem måtte vi sykle litt til. Nok en tur over Aurlandsfjellet til Aurland. En liten softis og retur. Det var helt syke tilstander ute. Temperaturen i Aurland viste over 30 grader i skyggen, og i sola føltes det som vi ble stekt levende. Men man skal aldri klage over finvær, så turen på 5t, 120 km og 3200hm ble gjennomført i beste humør!
Etter en snar dusj og skift tilbake i Lærdal satt vi oss inn i Caravella, som i dag hadde bestemt seg for å leke sauna. Glovarmt. Vi svettet oss hjemover, men ett lite stopp i Hemsedal ble det, da Børresens onkel og tante inviterte oss på en førsteklasses grillmiddag. For ett måltid!
Om du ikke har klart å lese det mellom linjene har det vært en super uke, og treningsmessig nesten perfekt. Jeg har såklart fått kjørt meg, men kroppen har respondert bra og med litt nytt overskudd vil denne monsteruken med 34 treningstimer, 815 km og 18 000 høydemeter gi meg mye styrke til høstsesongen! Sjekk detaljer rundt øktene på Strava!
Må nesten også takke Magnus for en super tur. En kjernekar som jeg håper kommer raskt tilbake til toppformen. Da er det ikke mange som slår han!
