Jeg er med tiden blitt en skikkelig Follo-fan. Vel, selv om jeg har et Follo Fotball flagg i skapet, er jeg ikke ihugga Follo Fotball-supporter, men å sykle i Follo er helt konge. Alle småveiene i idyllisk kulturlandskap, for ikke å snakke om de hyggelige havnebyene Drøbak og Frogn. Det er ganske så flott! Jeg har skrevet mer om sykling i Follo her (anbefalt lesning!). Med denne introen er det kanskje ikke overraskende at jeg nettopp har tilbrakt timer i Follo. Faktisk, etter at jeg satte kursen hjem fra Nesbyen på mandag har jeg knapt vært utenfor regionen. Lekre Follo.
Stort sett har jeg hatt et svært godt selskap på turene. Langtur til Mysen med Jon Breivold, da Østfolds regnsluser åpnet seg for fullt i Trøgstad. Eller torsdagens partempo med Sindre Bjerkestrand Haugsvær fra Hero. For ikke å nevne fredagens økt med en godt blanding av syklister fra både Hero, Frøy og Grenland. Og ikke minst lørdagens tur med unge Erling fra Follo Sykkelklubb. Jeg er ikke akkurat uheldig.
Jeg har nevnt disse monsterøktene før (se her), og i går var det på tide å kjenne blodsmaken i samtlige av de 20 stupbratte kneikene rundt Nesodden halvøya. Insomnia-økten er så utrolig hard at det får holde med en gang i året. Dette var tredje gang jeg bød opp til dans, og i år var jeg ekstra heldig og fikk besøk av Hero-syklistene Sindre (som jeg og syklet med torsdag) og Geir Kristian Teigland. Vi jobbet og slet oss opp fra brygge etter brygge, helt til alle bryggene var besøkt, med påfølgende intervaller opp igjen fra bryggestiene til der øya flater ut, på rundt 150 m.o.h. Utkjørte i beina, men ikke ferdig med treningen fortsatte vi mot Drøbak og la inn 5 saftige maksdrag, deriblant Follos bratteste bakke, i Hvitsten, og tilslutt Vassumbakken. Det lukter nå død og fordervelse over sykkeltøyet, men vi gjennomførte alle tre, og en uhøytidelig vinner ble også kronet. Sindre samlet ett fattig poeng mer enn meg og vant årets NCI. Vel blåst, og nå venter hvilen!
Hele økta finner du her på Strava.
