Etter noen uker der bein og kropp ikke har vært det helt store måtte jeg gjøre noe. Etter å ha rådført meg med trener, Fostervold, og tatt en kikk i treningsdagboken virket det som ganske tydelig at det hadde blitt litt for mye, i litt for lang tid. Kroppen manglet nok overskudd, så jeg bestemte at nå skulle den få det. Jeg vil alltid trene, det er jo det nest morsomste jeg vet, etter å konkurrere, så da er det lite fristende å ta noen dager av.
Jeg har noen års erfaring etter hvert, og det kan sikkert virke litt uproft at jeg har latt kroppen “slite seg ut.” Det er derimot så små marginer, at jeg ikke ser på det som noen tabbe. Kroppen har ikke vært i krise, men jeg har manglet det lille. Antakelig har det vært vedlikeholdstyrketreningen som har vært den utløsende årsaken til at det har bikket over. Selv om øktene ikke er altfor harde blir det fort stor totalbelastning med ritt og sykkeltrening, og dette er første året jeg trener styrke i sesong, så det blir såklart litt prøv og feil.
Å få på plass en avtale med Cecilie Andersen og Ski BodyWork er faktisk helt rått. Behandlingene hennes er utrolige og jeg er sikker på at jeg vil kunne få ett kjempeutbytte av samarbeidet. Hun jobber mest med bindevevet i kroppen, og behandlingene hjelper blodet å flyte inn til muskelene og avfallstoffer å bli fraktet ut. På torsdag var jeg inne til behandling og merket stor forbedring etter massasjen, og dagene etter. Herlig! Takk til kamerat, Daniel Andersen, som har ordnet med avtalen!
I helga gikk turen nordover til Midt-Norge for nye ritt. Jeg kjørte med talentfulle Ole Forfang som sykler for Lillehammer SK. Ole ble nr.6 i VM-Tempo for juniorer i fjor, så det er en sterk syklist. Det var en lang biltur, og vi ble begge litt rastløse etterhvert. Da er det godt å løpe litt av seg!
Ettersom Norgescuprittet var på søndag la arrangøren opp ett temporitt på lørdagen for dem som måtte ønske å delta. Rittet hadde rankingstatus og de fleste som skulle være med på NC deltok også i Hommelvikrittet. Jeg ønsker å forbedre mine tempoegenskaper og deltok først og fremst for treningen, ikke fordi jeg forventet ett godt resultat. Jeg fikk trøkket bra, men har forstatt litt å gå på de raskeste. Du kan lese rapporten her.
Da mange nasjonale ryttere syklet Tour of Norway denne helga håpet jeg på ett god resultat. Kroppen var grei, jeg følte i alle fall at jeg hadde overskudd og kunne klare å ta meg ut, uten å stoppe fullstendig. Jeg kjørte taktisk lurt, prøvde å spare krefter hele veien og kun støte med farlige brudd. Det var få lag med mange ryttere på start, og ingen som tok ansvaret med å lage ett hardt ritt. Dermed ble det mye lurekjøring og egentlig kun hardt i bakkene. Jeg hadde håpet på ett hardere utskillingsritt, men mange ryttere satt igjen i feltet siste runden og mange hadde fortsatt friske bein. Inn mot mål skulle vi over en 1 km bakke med sterk sidevind fra venstre. Jeg lå godt plassert til høyre i veien og godt fremme inn i bunnen av bakken, men da vinden slo inn ble jeg presset ut av veien. Jeg tapte ikke så mye tid, men mistet farten i bunnen av bakken og da ble det vanskelig å komme frem. Da rytterne foran ikke klarte å holde følge med gruppen foran og jeg kom bak sprekken ble det umulig. Jeg kjørte alt jeg kunne, men kom ikke opp. Jeg spurtet inn til 16.plass, som i og for seg er helt ok, men jeg hadde virkelig troen på enda bedre i dag. Jeg tar i alle fall med meg det positive i at kroppen fungerte bedre enn under de foregående ukene! Tydelig at komboen hvile og behandling hos Ski BodyWork funker!
Det ble en lang og seig reise hjem i går. Sammen med Thomas Rem var reisen hyggelig, men jeg var bra trøtt og sliten etter rittet. Var først hjemme 02.30, og i seng rett over 03. Men etter 2 netter i sus og dus på hotell i Tiller er det viktig å bli jekket litt ned igjen.
Nå omhandler vel ikke dette akkurat meg, men når Real Madrid ligger såpass tett til hjerterota kunne jeg ikke unngå å nevne det! Hvor fantastisk var det ikke med La Decima?