Etter forrige helgs strabaser i Østfold gikk uken kun til å forberede meg til Hadeland og Ringerike GP. Dermed ble fokuset restitusjonsturer samt nok korte drag for å holde beina litt igang. Fin tur på onsdag med Kørner, selv om været var lunefult. Men likevel, alle lokale vet at når follogutter er på tur er det god stemning!
På lørdag stod årets første UCI-ritt for tur. Å gjøre det godt denne helgen var sammen med NM mine største mål før sommeren. Løypene er tøffe og du bør være i tilnærmet toppform for å prestere her. Jeg hadde håp og mål om å være i mitt beste slag, og med nye superlette Unaas SS-33 var utstyret på topp. Sammen med Kristianssands Cykleklubb deltok jeg i rittet og skulle konkurrere mot de beste nasjonale rytterene, og meget gode ryttere fra både Europa og faktisk 4-5 ryttere fra Sør-Amerika.
Jeg følte meg grei ut fra start og kjørte for å sitte langt fremme og spare mest mulig krefter til de siste milene. Egentlig satt jeg ganske trygt og enkelt i feltet selv om det tildels gikk fort og stadig flere ryttere måtte bite i styreteipen og slippe feltet. Men etter 13 mil begynte ting å endre seg. Beina ble tyngre og tyngre, og jeg begynte å merke kjøret. Mellom Bleiken-bakken og Julibakka gjorde jeg ett mindre taktisk valg. Jeg slapp meg ned i følgebilen for å hente cola og levere fra meg vesten min. Ikke hadde jeg studert løypa nok til å vite at det kun var 2-3 km fra utforkjøringen etter Bleiken og bort til neste stigning. Jeg kom meg riktignok opp til feltet igjen rett før bakken, men startet da stigningen fra halen av feltet. Da folk begynte å slippe foran meg hadde jeg ikke nok trøkk igjen til å kjøre meg opp, og over toppen av den seige, bratte bakken var jeg akkurat for langt bak restene av feltet til at jeg klarte å kjøre meg opp igjen.
Jeg syklet selvfølgelig opp Lynnebakka til mål etter totalt 170km, men det var ikke sånn rittet skulle gå. Jeg håpet å kjøre godt nok til å allefall trille inn en topp-20 plass, men formen var ikke god nok denne gangen. En 86.plass er intet annet enn en skuffelse.
Dagen etter, på søndag, var det nytt klassikkerritt mot samme ryttere. Ringerike GP går over to store runder av 54 km fra Hønefoss Sentrum, opp Klekken, langs Steinfjorden, over Røyse og tilbake til Hønefoss. Deretter kjøres det 10 runder á 5km der de første 5 rundene sykles opp Vinterroveien mens de siste 5 opp Riperbakken.
Første runden bestod av høy fart og mange bruddforsøk. Ettersom beina ikke akkurat var bedre etter gårsdagen håpet jeg å komme av gårde i brudd. Beina ville uansett ikke holde til å kjempe om topp resultater i avslutningen. Jeg var aktivt med og prøvde flere ganger, men dessverre ble jeg litt låst akkurat da bruddet fikk en luke og ble sittende igjen i feltet. Den neste runden ble kjørt kontrollert før vill kjøring siste halvdel fra de forskjellige lagene for å plassere sine kapteiner i god posisjon før de avsluttende rundene. Jeg ønsket å hjelpe lagkameratene mine i KCK frem, da de har vist god form i det siste, og da er det morsomt å hjelpe dem. Det var full krig siste 15 km før Hønefoss og mye knuffing. Da jeg kom inn i Vinterroveien i Hønefoss merket jeg som jeg fryktet at jeg ikke hadde dagen til å følge feltet og selv om jeg kjørte det jeg hadde var beina stokk stive. Jeg endte i en gruppe med 10 andre og gjorde mye av drajobben der. Selv om jeg aldri trodde vi ville ta igjen feltet ønsket jeg å holde trøkket opp for å få en god treningsøkt frem til mål. Etter 5 av de 10 rundene valgte arrangøren å ta gruppen min ut og dermed var det bare å hoppe i dusjen.
Denne helgen gikk ikke som jeg hadde forventet. Kroppen var ikke med og jeg har tydelig bommet i forberedelsene mine. Antakelig har det blitt litt for mye og kanskje skulle jeg sluppet opp enda mer i ukene før rittet. Jeg skal ikke legge sjul på at jeg er skuffet. Jeg vet hvor godt jeg trent i vinter og jeg er mye sterkere enn tidligere. Derfor er det synd jeg ikke får vist det. Men jeg gidder ikke bruke krefter på å deppe. Det kommer nye muligheter og da skal jeg treffe bedre på formtoppingen!
Fra dusjen måtte jeg pakke raskt og sette kursen til OSL. Dermed fløy jeg til Bergen for å ta eksamen i Ex.Phil på mandag – i går. Den gikk overraskende bra, spesielt med tanke på at det er syklingen som har vært i hodet den siste tiden. Men det er dessverre derfor ukesrapporten er forsinket. Men bedre sent, enn aldri!