Sørlendingen Herman Dahl har mange mil på sykkelen på det vakre Sørland. Jeg har vært heldig og fått ett innlegg om sykling i hans hjemtrakter. Herman er en veldig grei kar, og en meget sterk syklist. Han sykler for Kristianssands CK og jeg gleder meg til å samarbeide med han om heder og ære på ritt i Norge.
Sørlandet, eller «Palmekysten» om du vil, er kanskje mest kjent for sin vakre skjærgård, Julius og Kaptein Sabeltann. Men Sørlandet har så mye mer enn dette å by på. På Sørlandet er det ett utrolig bra veinett som befinner seg i nydelig natur. Kystveier som slynger seg langs den vakreste skjærgård til landeveier i de mange dalfører som går innover i landet. Med dette veinettet sammen med et mildt og relativt tørt klima, i hvert fall i norsk målestokk, er Sørlandet et eldorado for sykling. Det er kanskje ikke tilfeldig at bla. Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen kommer fra Sørlandet.
Sørlandet er et godt egnet sted for sykling. Klimaet på Sørlandet med sine milde vintre og solfylte somre, gjør landsdelen til et godt sted å være syklist. Det har hendt at vi har syklet på landeveissykkel i romjula på tørre veier. Som regel er det fullt mulig å ta landeveissykkelen ut på tørre veier tidlig i mars.
Som nevnt innledningsvis er det er veldig bra veinett på Sørlandet. Helt langs kysten er det stort sett en sidevei til hovedveien. Dette gjør at man mange steder kan sykle helt i vannkanten nesten uten trafikk – idyll!. Kystveiene er stort sett småkuperte, smale og svingete. Dette gjør de veldig artige å sykle på. Sykler man innover i landet er det et stort veinett. Sørlandets innland består av en rekke dalfører som går parallelt innover i landet. Om man sykler rett innover i landet i en av dalene kan man sykle veldig langt uten å måtte sykle mange høydemetre. Sykler man derimot rett nord fra kysten inn i en av dalene, for så å sykle enten rett vestover eller rett østover vil man kunne få mange høydemetre ved å sykle over i alle dalførene som går innover i landet.
En av mine favorittruter om jeg skal ha langtur er denne (http://www.strava.com/activities/121476772).
Ruten begynner i Kristiansand hvor man følger sykkelstien som går langs E39 mot Brennåsen (mellom Kristiansand og Søgne). Når man kommer til Brennåsen, tar man av inn i Songdalen hvor man følger veien inn i dalen gjennom Nodeland hvor man etter hvert får rutens første ordentlige stigning. Fra bunn til topp er det 8 km, men det er noen flatere partier underveis i stigningen. Rett etter toppen kommer man til Finsland. Etter Finsland er det et småkupert parti før ruten stuper nedover i neste dalføre – Marnardalen.
Vi sykler ca en km sørover i Marnardalen før vi svinger av til høyre og inn til Laudal. Her venter en ny stigning på ca 6 km. Denne stigningen er langt jevnere og noe brattere enn forrige stigning. På toppen venter det straks en artig utforkjøring ned mot Konsmo i Audnedal. Denne utforkjøringen er en av få bakker på Sørlandet med ordentlige serpentinersvinger. Konsmo er et naturlig sted for en liten stopp. Ikke fordi Audnedal kommune tidligere er kåret til Agder beste kommune, men fordi på Konsmo er det et fortreffelig bakeri (kanskje grunnen til at den ble kåret til Agders beste kommune?). Etter å ha fylt opp lommer og energilagre på Konsmo går turen videre sørover i Audnedal. Her venter ca 30 km med slak, slak nedoverbakke som byr på høy fart til vi kommer til Vigeland i Lindesnes kommune. Her treffer vi på E39 med all sin trafikk. For å unngå trafikken mest mulig følger vi sykkelstien østover mot Mandal, før vi må sykle på E39 2-3 km før vi tar til høyre mot Hoggandvik. Noen km senere kommer vi til Mandal hvor vi durer rett gjennom sentrum og finner kystveien mot Tregde. Her venter en av de fineste veiene på Sørlandet.
Veien slynger seg langs kysten hele veien til Søgne og videre til Kristiansand. Man skulle tro dette er en vei uten særlig bakker, men veien går stadig opp og ned i små knekkere og svinger hele tiden. Dette gjør veien etter min mening til en av Sørlandets fineste å sykle på. Når man etter hvert kommer til Kristiansand igjen har man tilbakelagt seg ca 155 km og 2600 høydemetre.
Herman Dahl