Vi er nå godt igang med 2014 og vi har alle lagt 2013 bak oss. Det er likevel lærerikt å interessant å ta ett tilbakeblikk på året som var. For dem av dere som har fulgt meg gjennom året har sett at det har vært ett år med både nedturer og oppturer. La oss gå kronologisk fremover og se hva som har skjedd.
Etter den gode sesongen 2012 fikk jeg tilbud om å sykle for norsk-svenske UCI Continental Team People4you-Unaas Cycling powered by Bliz. Laget baserte seg på det svenske Team Cycelcity.se, ett lag som hadde tatt dobbelt så mange UCI-poeng som det beste norske laget, Joker- Merida. Med andre ord ett meget spennende lag, og når sportsdirektør Aike Visbeek hadde så sterke bånd til profflaget Argos-Shimano var dette en kjempemulighet for meg. Jeg viste at det ville være tryggere å bli værende i Frøy-Bianchi, dersom jeg skulle bli plaget av sykdom eller andre uhell. Likevel måtte jeg bare ta muligheten når den lå rett fremfor meg. I tillegg gikk jeg tilbake til moderklubben, Follo SK, der jeg skulle hjelpe til med ungdomssatsingen.
Allerede under lagets første helgesamling følte jeg at kroppen ikke fungerte som den skulle. Jeg manglet overskudd og fikk lett feber når jeg ble sliten. Jeg stresset ikke, men sjekket meg raskt hos fastlegen, men hun fant ingenting. Etter noen uker med hvile følte jeg meg noe bedre, selv om jeg enda ikke var superfresh. Jeg hadde leid leilighet i Albir i Spania med Max Kørner og Thomas Brahushi (Ringerikes-Kraft) og Børresen (Oneco), og dro likevel ned i håp om at varmen skulle gi tilbake kreftene.
Den første uken følte jeg meg derimot ok, men under en 4 timers tur smalt det skikkelig, jeg gikk plutselig skikkelig tom og måtte ta meg sammen for å klare kare meg hjem. Deretter hadde jeg nesten en uke jeg følte meg elendig. Jeg hadde svært få sykdomssymptomer, og verken lagets lege, eller det lokale norske legekontoret i Albir kunne finne noe galt. De neste ukene slappet jeg godt av, og syklet kun en-timersøkter 5 ganger i uka. Først en uke ute i januar fikk jeg lov å prøve antibiotika mot TWAR. Det hjalp umiddelbart, og jeg fikk plutselig kreftene tilbake. Jeg var likevel ikke helt 100 % og kjørestyrken var langt unna det den var før sykdommen slo til.
Like etter antibiotikakuren hadde laget sin første treningsleir. Den var på Gran Canaria. Jeg var med på opplegget de første dagene, og fikk ett godt inntrykk av laget og lagkameratene. Men den 4.dagen ble jeg helt ødelagt. Skyhøy feber og kvalme. Jeg følte meg helt elendig. Det lignet på en kraftig influensa. Jeg ble enig med ledelsen i laget at jeg like gjerne kunne dra hjem for jeg ville ikke ha noe hensikt av å ligge i senga her resten av samlingen.
Allerede etter var det skoletur som stod på programmet. Telemarktur til Bad Gastein Østerrike. Sykdommen hadde sluppet taket og jeg tålte bra å stå telemark i 5-6 timer. Det er en fantastisk klassegjeng å være på tur med. Jeg stortrivdes hele turen. I løpet av sykdomsperioden i vinter gjorde jeg som mange lett gjør, skylder på Gud for at han ikke helbreder meg. Heldigvis fikk klassekameratene mine meg til tenke annerledes. Og fornyet tillit til Gud ble en velsignelse for meg.
Rett etter Østerrike pådro jeg meg selvfølgelig ett nytt virus. Det slo meg ut nok en uke, og jeg måtte utsette turen min til lagets neste treningsleir i Benicassim med noen dager. Da jeg kom ned bestemte jeg meg for å holde godt igjen på treningen for å ikke gå på en nye sykdomssmell.
Jeg dro direkte fra Benicassim til Benidorm. Resten av laget dro videre for sesongstart i Belgia, mens jeg ønsket å legge ned mer trening før jeg begynte med ritt igjen. Det ble 3 meget gode uker, med bra trening og godt selskap i lokale spanjoler.
Jeg kom hjem igjen, og hadde noen litt rolige økter med en del alternativ trening. Vinterens første skitur ble faktisk gjort så sent som i mars dette året. Fra midten av måneden starter jeg med mine 2 tøffeste treningsuker noensinne for å prøve å komme i form til rittene i april. Kanskje overdrev jeg noe, men jeg var bra sterk i sesongåpningen i Sverige.
Når jeg endelig skulle sykle Norgescupåpningen i Norge våknet jeg med forkjølelse to dager før. Jeg dro likevel bort og gjorde en ok figur, men ingenting å skryte av. Helgen etter tok jeg 2.plass sammenlagt og på siste etappe av rankingrittet Ronde van Vestkant. Dermed var jeg svært optimistisk inn mo Ringerike og Hadeland GP. Men der fungerte virkelig ikke kroppen. Meget skuffende. Jeg fikk heldigvis mulighet til å kjøre Glava Tour of Norway uansett, et ritt som på mange måter ble årets største opplevelse. Å sykle i ett vannvittig folkehav 17.mai var utrolig! At jeg fikk være med å hjelpe lagkameratene mine til gode resultater gjorde rittet til et kjempeeventyr.
Etter Glava Tour ble jeg derimot syk, med en seig forkjølelse som satt i nesten 3 uker. Jeg fikk akkurat med meg NC-rittet i Bergen, uten at kroppen rakk å komme helt tilbake i slag til det. Etter 2 uker med god trening stod NM for tur. Gaterittet ble kjørt i pøsende regnvær på såpeglatte veier rundt Kvadraturen i Kristiansand. Feltet sprakk opp allerede første runden og jeg satset ikke hardt nok i svingene til å kunne kjøre meg opp. Jeg fikk derimot ekstra overskudd til fellestarten for menn senior, som er årets viktigste nasjonale ritt. Jeg hadde nok årets beste dag, og satt godt med hele veien. Jeg kjørte taktisk lurt, men burde kanskje vært litt mer på hugget da 20 mann fikk en luke halvveis. Jeg kjørte meg derimot opp ett par runder senere sammen med 3 menn, bl.a. Lars Petter Nordhaug. Resten av feltet kom opp en runde etterpå, og det ville bli samlet spurt opp til mål. I ettertid ser jeg at jeg skulle prøvd å støte meg opp til Hushovd på de siste 5 km da han var bare 300m foran på det minste. Jeg valgte heller å spare meg til de siste hundre meterne, men klarte da kun en 28.plass. Formmessig var jeg i alle fall god nok for en topp 15, så litt skuffet var jeg. Men at jeg følte meg så sterk ga meg på ny tro på at det nå skulle gå lettere fremover.
I løpet av sommeren fikk jeg lagt ned mye god trening. Jeg var første en uke på Nordmøre med Oddbjørn K. Andersen (Frøy-Bianchi).
Etter noen dager i hjemme gikk turen til Hallingdal og så turen videre til Lærdal med Oneco-gutta Børresen, Landa, Haugård og Hannestad, og ikke minst DJ Moe (Rye). Lærdalsområdet har ett eldorado av sykkelmuligheter med ”evig”-lange stigninger. Anbefaler å ta turen dit en gang! Treningen gikk meget bra gjennom sommeren, og jeg var overbevist om at høsten skulle bli god.
Høstsesongen åpnet med Tønsberg 4-dagers, etterfulgt av Tour of Jamtland og Tour de Fjords. Allerede i Tønsberg stemte ikke kroppen. Den ble ikke bedre av å presse meg igjennom Tour of Jamtland, og i Tour de Fjords var det krise. Jeg prøvde å holde meg motivert og samle litt overskudd, og fikk bl.a. med meg en 1.plass fra rankingritt i Fana 2-dagers, og kjørte godt i Østfold 3-dagers. Men sesongen ble kronet med nok en nedtur da jeg var helt uten krefter i Roserittet i slutten av september.
Etter at jeg på nytt ble syk utpå høsten var jeg drittlei av at kroppen ikke fungerte. Fastlegen klarte ikke finne noe som var galt, og jeg var i rådvill. Så husket jeg at tanten min, som også hadde slitt med lite overskudd, hadde fortalt om at hun hadde vært hos en privatlege i Drammen. Harald Martinsen het han, og jeg bestemte meg for å sende en mail. Han ringte meg opp og mtp mine symptomer ønsket han å ta en undersøkelse av meg. Jeg fikk raskt konstatert ”Lekk-tarm-syndrom.” Det betyr at tynntarmen ikke fungerer optimalt. Den tar ikke ordentlig til seg næring, og noen proteinrester og fettrester kan ”lekke” inn i blodet. Da må leveren jobbe på spreng for å rense blodet. Den blir overbelastet og i tillegg til å gjøre meg trett vil ikke alle virus og ondartede bakterier bli renset ut. Jeg ble dermed lett utmattet og syk. Ved å gå på kurer og kutte ut enkelte matvarer, som gluten og homogenisert melk vil kroppen kunne normalisere seg igjen relativt raskt. Jeg merket raskt bedring, men det tar litt tid før kroppen er helt perfekt igjen.
Til tross for at jeg gikk på kur kunne jeg sykle og trene videre. Jeg syklet i år min første CX-Norgescup-sesong. Med 2 NC-ritt i Rogaland, 2 ritt i Drammen og avslutning i Tønsberg CX. Mellom NC-rittene arrangerte jeg Sykkelboden Tour de Ski CX, tre kveldsritt i lokalområdet, og deltok på Voldsløkka Superprestige. CX-sesongen gikk over all forventning. Faktisk ble jeg 4. totalt i Norgescupen! Dette til tross for at jeg har mye mer å hente på en helt frisk kropp.
Unaas inviterte meg og 5 andre syklister til å sykle 8-dagers etapperitt i Kina i slutten av november. Jeg kunne ikke si nei til en slik opplevelse! Jeg ledet gutta som Road Captain og som lag gjorde vi det ypperlig. 5 –topp 5 resultater og vi kjørte taktisk bra hele veien. Det ble så vidt ingen seier, men likevel skal vi være meget fornøyde med det vi presterte. I tillegg var det utrolig morsomt bare å oppleve Kina!
Som jeg sa innledningsvis, sesongen har bydd på gleder og sorger. Det har vært det tøffeste året for meg mentalt, da jeg hadde så lyst å ta steget videre, og det virket som alt la seg til rette for at jeg kunne gjøre det. Men når jeg ble så sykdomspreget ble det umulig. Men jeg har vært privilegert som har fått være med på å hjelpe laget til å bli det 4. beste laget i Skandinavia, og bedre enn noe norsk lag, ifølge UCI-rankingen. Heldigvis har kroppen min fungert periodevis og jeg sitter igjen med mange gode opplevelser og tro på at jeg fortsatt kan kjøre inn gode resultater i store nasjonale og internasjonale ritt. Etter legebesøket hos Harald Martinsen har jeg funnet ut hva som var galt med kroppen, og hva jeg kan gjøre med det. Dermed ser jeg meget positivt på å komme sterkt tilbake i 2014.
Hvilket lag og hvilket opplegg jeg får i 2014 kommer i egen post, så følg med!
Jeg vil også tilslutt takke alle dere som har fulgt meg igjennom året. Jeg setter pris på hver ”like” og kommentar på Facebook! Ekstra stor takk til alle sponsorene mine! Spesielt Sykkelboden, Squeezy, Unaas, trener Knut Anders Fostervold og coach og motivator Robin Groot. Andre som bør takkes er støtteapparat i laget, lagets sponsorer, Ulf Åsheim for manuellterapi, Eivind Martinsen fra Foss Sykler, Robert Kay, webansvarlig Kent Erik Harridsleff, mine foreldre og søsken som alltid støtter meg, gode venner og ikke minst Herren! Jeg er så sykt velsignet for å ha så mange bra personer rundt meg! Ønsker dere alle ett riktig godt nytt år!
