Denne posten ble først skrevet og publisert for Østlandets Blad.
Gran Fondo World Tour er en verdensserie med langløp i sykling som går over hele verden. Som regjerende mester forsøker jeg i år igjen å samle nok poeng gjennom 10 ritt til å ta sammenlagtseieren i år også. Jeg startet med Gran Fondo Portoroz i Slovenia i mars og fulgte opp med Gran Fondo Kasakhstan i slutten av mai. Denne gangen var verdenstouren kommet til Katalonia. Her skildrer jeg opplevelsene fra Sea Otter Europe.
Jeg er religiøs. Hadde jeg ikke vært det er jeg sikker på at det var til himmelen da jeg kom til Sea Otter Europe i Girona. For en sykkelfest. Sea Otter er en sykkelfestival uten sidestykke. En enorm messe med hundrer av stander. Alt fra ulike sykkelprosjekt og turer, til bekledning, energiprodukt og utstyr. Selvfølgelig er sykkelprodusentene representert og et utall demo-sykler er frie til å testes. Aktivitetene er mange. Både for barn, ungdom og voksne. Det er egne løyper for dem som vi ta seg en runde og konkurranser for dem som vil teste formen. Det arrangeres ritt i omtrent enhver sykkelgren. Trail, terrengsykling, downhill, BMX og ikke minst landevei. Musikk, speaker, servering av velduftende lokalmat og tusenvis av ivrige sykkelentusiaster gjør dette til et unikt sykkelevent tatt rett fra de villeste drømmene til den sykkelgale.
Landeveisrittene var i år en del av Gran Fondo World Tour og disse var i seg selv hovedgrunnen til at jeg tok turen til Girona 100 kilometer nord for Barcelona. To ritt stod på planen, 160 km på lørdag og 125 km på søndag.
– Please line up so we can another photo at the start line.
Jeg ble møtt med ivrige arrangører og mediefolk. Etter at jeg tok ledelsen i Gran Fondo World Tour i Kasakhstan blir jeg lagt godt merke til i den gule ledertrøyen. Arrangøren vil gjerne vise frem til sosiale medier at jeg er på plass. Det er både morro, og litt krevende. Jeg skal jo også forberede meg til dagens ritt.
– One moment please, I just have to pump my tires.
Løypen denne lørdagen byr på flere bakker, men ikke av den bratte typen. Det er kun 5-6 prosent og selv om Cofidis-rytter Dorian Godon drar opp farten sitter jeg lett med i de første bakkene. Dorian ble nr 3 på kongeetappen i Arctic Race of Norway i fjor og er ingen dårlig rytter. Men det går greit. Jeg overrasker meg selv. Kanskje det er Power of the Yellow Jersey?
Temperaturen stiger og feltet blir mindre og mindre. Rundt 500 ryttere startet sammen, på alle mulige nivå. Alt fra gode proffryttere til eldre señores og señoras som har mesteparten av sin livserfaring fra Franco-tiden. Franco er en upopulær mann her i regionen. Nå snakkes det helst på katalansk og veives med Senyera (rød/gul-stripete flagg med en blå trekant og en hvit stjerne). Et av verdens eldste flagg, sies det. Patriot eller ei, det er utlendingene som setter farten her langs Costa Brava.
Franske Dorian er sterk. Det er også russiske Aleksandr Bako. Jeg følger meg også sprek og er ikke redd for å bidra til å holde farten oppe. Gran Fondo’er byr ofte på litt uvanlige konkurranseregler. Her i dag er det kun ulike segment som teller. Dermed trenger man ikke satse livet gjennom småbyene. Det er kun en liten politimotorsykkel foran teten som hindrer oss fra brutale møter med øvrig trafikk. Det gjelder å ta det litt pent.
Det stiger igjen. Dagens lengste bakke er i gang og det samme er tidtakingen. Tetgruppen deles fort og snart er vi bare 3 igjen i front. Jeg biter meg med Dorian og en fordragelig sprek spanjol. Det er tungt og for å ikke fylle hodet av negative tanker prøver jeg å flytte fokuset. Jeg studerer logotrekket bak på Dorians Kouta-sykkel, mens jeg tråkker hardt. Helt på stålet er jeg ikke og tar en føring i ny og ne så Dorian også få studert baksiden av min Trek-sykkel i blant.
Det er hett, Dorian har åpnet trøyen, jeg bryr meg ikke om varmen. Dagens 30 varmegrader er ingenting mot Kasakhstans nærmere 40. Vi nærmer oss toppen og i det Dorian letter på rumpen må spanjolen gi en luke. Jeg er raskt på hjul og vi er på siste kilometeren. Toppen nærmer seg, Dorian ser ut til å la meg gå først over streken. Jeg gir gass og ja – først over dagens segment.
Det er en seier som smaker lite. Ingen sermoni eller premiering. Mest glede er det på følgende matstasjon hvor vi får fylt opp med sårt nødvendig drikke og næring. 20 kilometer senere triller vi inn til Girona. Jeg blir møtt med glede og gratulasjoner fra Gran Fondo World Tour. Jeg forsvarte ledertrøyen godt. Og det var en nydelig tur. Men nå gjelder det å komme seg inn i skyggen før dehydrering påvirker morgendagens prestasjon.
LES RITTRAPPORT: Sea Otter 160km
Plutselig var det søndag og så stod jeg på startstrekken igjen. Flere celebre ryttere står ved siden av meg. Arrangøren ønsker bilde av meg sammen med Joaquim «Purito» Rodriguez og den tidligere storrytteren Melcior Mauri. Også Oscar Pujol og Dan Craven er klare i dag. Og med Dorian Godan som den største favoritten er det en sterk førsterekke.
Som i går starter det pent. Svært pent. I det vi møter dagens første stigning etter bare 17 kilometer blir leken en annen. Pujol setter opp farten. Jeg er var for langt bak. Det sprekker opp i feltet. Etter et magadrag på hjul med Dorian kommer vi oss frem til teten. Kun 7-8 ryttere henger med. Purito sitter ufordragelig lett med. Han var blant verdens absolutt beste syklister da offisielt la opp høsten 2016. Uoffisielt sies det at han bor og trener nesten like mye som før i Andorra.
I bakke nummer to tok jeg selv styringen. Fint flyt, synes jeg. Plutselig rykker Purito til i kjent stil. Han hadde et bra trøkk i sine glansdager og han har ikke glemt sin storhet. Jeg prøver å komme meg på hjulet, men det går akkurat ikke. Heldigvis roer det seg over toppen og vi samles igjen.
Det er overskyet, men det er tendenser til at det er i ferd med å begynne å yre. Jeg ligger som nummer to i feltet utfor og kjører kontrollert. Ingen grunn til å ta noen sjanser. Bare en sving igjen av utforkjøringen. Nei! Jeg merker at hjulene mine begynte å glippe. Før jeg rekker å reagere deiser jeg i asfalten. Det gikk sikkert i 50 km/t, men jeg hadde englevakt. Verken jeg eller sykkelen har fått andre skader enn noen skrammer. Et lite kutt i haken må jeg bare leve med i det jeg kommer til mål. 70 kilometer igjen.
Jeg tar aldri igjen teten, og sykler min egen fart i de kommende segmentene. Utfor tar jeg det svært pent. Sikkert lurt når veiene stadig har blitt våtere. En reprise er ikke akkurat noe å jakte på.
Blodig og lett forslått triller jeg omsider i mål i på festivalområdet i Girona. Dorian Godon vant som forventet. Kjøringen min i bakkene var god nok til å sikre en 6.plass på dagens etappe og jeg beholder ledelsen i sammendraget for Gran Fondo World Tour. Et stort plaster på såret, bokstavelig talt. Haken min må sys med 4 sting, men jeg er ikke verre enn at jeg får nytt de siste timene på festivalen. Hvordan kan man surmule under slike omgivelser og med så mye sykkelglede?
LES RITTRAPPORT: Sea Otter 125km
Gran Fondo World Tour fortsetter til helgen med en ekte norsk klassiker. På lørdag er det klart for Den Store Styrkeprøven. Målet er å vinne fellesstarten for andre året på rad. Formen har vært god i helgen så til tross for noen skrubbsår bør jeg være nært min livs form om på lørdag. Jeg stiller i gul ledertrøye og gleder meg til å ta fatt på de 540 kilometerne fra Trondheim til Oslo.
LES OGSÅ: The Double