Sjelden ser jeg tilbake på en måned med like mye ydmykhet som nå. Jeg er stolt, litt av meg selv, men mest av de folkene som var rundt meg. Det finnes så mye godhet i mennesker, og jeg er takknemlig for at du bryr deg om andre, at du ønsker andre godt og at du er med på å gjøre verden til et bedre sted. Du er med på å gjøre mitt liv enda bedre.
Takket være både deg og flere andre gode mennesker ble oktober ble en ganske magisk måned.
Du har kanskje hørt det allerede, men syklingen min i Lynnebakka var ikke bare ny norsk rekord, den ble også omtalt som tidenes beste tid på 10.000 høydemeter. Jeg brukte selve bursdagen min på å sykle 30 ganger opp den 3,7 km lange bakken ved Gran, der hovedmålet var å skape oppmerksomhet for Extreme Challenge og Hope for Justices arbeid mot moderne slaveri.
Denne galskapen foregikk riktignok den 29.september, men den satte også sitt preg på de første dagene i oktober. Både fordi jeg var fornøyd, og fordi jeg var sliten og 4-5 dager med ødelagte knær.
LES OGSÅ: Mer enn en Norgesrekord
Aldri skal man glemme hvor man kommer i fra, og det er alltid et høydepunkt å invitere regionens ryttere ut på sykkeltur i Follo. Høstens Follo Rundt bød på småsurt oktobervær, men stemningen var god hele veien.
Med det flotte høstværet var det en fryd å få tid til en sykkelhelg i Nesbyen. En av mine favorittruter er faktisk å sykle frem eller tilbake fra Langhus til Nesbyen. Det er over 200 km, men det er noe unik med å sykle A til B. På søndag satte jeg kursen sørover i 08-tiden, slik at jeg var i hovedstaden til klokka 15 og rakk møte på Filadelfia Grunerløkka. Jeg hadde satt en sekk hos min gode venn Amir, med håndkle, vanlige klær og ett ekstra sett sykkelklær. Så ankom jeg ren og pen til gudstjenesten. Etterpå skiftet jeg tilbake til rene sykkelklær før jeg like så syklet godt de siste 25 km hjem etterpå. Som jeg pleier å si, det er få transportmiddel som slår sykkelen.
LES GJERNE: En historie om å klare mer enn du tror
Årets siste ritt ble selve kronen på en begivenhetsrik sesong. Jeg ledet allerede Gran Fondo World Tour etter god sykling i Slovenia, Kazakhstan, Spania og Styrkeprøven (Norge). Men toppen av kransekaka var å for første gang besøke det afrikanske kontinent. Det var spennende og noe jeg vil huske lenge. Smilene, livsgleden og naturen. De glemmer jeg neppe.
Min gode venn Kent Erik var med meg, og vi stemningen var god. Jeg ble kjent med Pierre, en ivrig sør-afrikansk følgesvenn på mine sosiale medier. Nå fikk jeg møte han og det var virkelig en trivelig kar. Dansk-tyske Louise Jungnickel var også et hyggelig bekjentskap. Hun sikret seg seieren for damene i Gran Fondo World Tour.
Selve syklingen ble også ganske magisk. Jeg hadde en meget god dag på sykkelen og stakk fra konkurrentene mine allerede etter 4 mil. Da var det enda 120 km til mål i en krevende løype. Men beina var gode og det faktum at jeg syklet i Afrika ga masse av inspirasjon, så det var aldri noen tvil om at jeg ville holde unna. Faktisk vant jeg med hele 10 minutter i mål! For en måte å vise meg som en verdi vinner av verdensserien i Gran Fondo.
LES OGSÅ: Tsogo Sun Amashova
Etter rittet tok Kent Erik og jeg turen nordover til Rhino River Lodge i Zululand like nord for Hluhluwe nasjonalpark. Det ble noen annerledes dager med safari og avkobling. Vi fikk blant annet se gepard, nesehorn, flodhest, sjiraff, sebra, buffalo, villsvin og antiloper på nært hold.
Måneden ble avsluttet med Extreme Challenge Vietnam.
LES FØRST: Extreme Challenge
Idrettsutøvere kan fort bli selvsentrerte og det eneste som står i hodene deres er egen vinning og resultat. Slik ønsker ikke jeg å være, og da jeg var med Hope for Justice til Vietnam fikk jeg en påminnelse om hva som er viktig her i livet. For meg handler det om å kunne inspirere, engasjere og fremme gode verdier og glede. Syklingen er for meg frihet, og da vi skulle sykle 380 km fra Phnom Pehn til Ho Chi Minh City var selve syklingen et perfekt symbol på friheten vi ønsker å kjempe frem i alle kriker og kroker, i alle skjul og blokker, i alle veier og smug.
Vi møtte frie barn, som sprudlet av lek og smil. Vi så også unge jenter, noen nede i 12-års alderen, fanget i prostitusjon og utnyttelse. Jeg tror på at alle fortjener samme frihet. Samme rett til å være frie og søke gleden. Ingen skal bli frarøvet muligheten til bestemme over sitt eget liv. Det er hjerteskjærende å tenke på hvordan 25 millioner mennesker blir grovt utnyttet i tvangsarbeid, i sex-industien eller i menneskehandel.
Det er en utfordring å bekjempe moderne slaveri. Men det er mulig. Jeg syklet de 380 kilometerne med 25 kg ris på ryggen. Noen trodde også det ville være en for stor oppgave. Det var det ikke. Det var tider det var ubehagelig. Det var tider jeg skulle ønske jeg kunne slippe. Men jeg nådde frem på samme måte som «frihetens ris» nådde målstreken i Ho Chi Minh, skal vi også kunne bekjempe slaveri en gang for alle. Vi kan ikke gi oss selv om det er ubehagelig, krevende og vondt – å sikre barns fremtid er for verdt alt som finnes av blod, svette og tårer.
Takk til alle dere som har støttet Hope for Justice sin kamp allerede. På mine innsamlingssider har 110 forskjellige mennesker gitt ett bidrag og jeg har nesten samlet inn 80 000 kr. Målet er i rekkevidde.
Bli med på siste dugnad for å nå 100 000,- før min innsamling avsluttes søndag 18.11.
SE PÅ FACEBOOK: Min innsamling på Facebook
ELLER VIPPS: Min innsamling på Hope Challenge
LES OGSÅ: Extreme Challenge – Dag for dag