Årets sommerferie er overstått og for en sommer. Kanskje i tørreste laget for vår matproduksjon, men været har for sykling vært helt fenomenalt. Og det har blitt utnyttet til det fulle, fra lange episke turer i fjellet, til daglige sykkelritt og til ekstra kveldsturer bare for morro skyld. Faktisk har jeg syklet til alle døgnets tider, både tidlig om morgenen og midt på natten. Likevel har jeg også gjort bittelitt andre ting og. Men lang ferie fra sykling, det har det ikke vært mye av.
LES FØRST: Oppsummering – Juni
Det brutale 430 km nattrittet gikk riktignok 29-30.juni, men det satte spor de første dagene i juli. Kort oppsummert var det ikke den store suksessen. Jeg hadde ingen spesielt god dag (natt) på sykkelen og opp Sognefjellet hadde kropp og hodet fått nok. Jeg syklet nærmest sjanglende i søvne oppover til Sognefjellshytta og ble der overtalt om å bryte. Om jeg hadde tatt tiden til hjelp skulle jeg vel kommet meg til Sogndal og mål, men målet om seier var nå ute og det var nok smart å ikke kjøre seg i senk og ødelegge resten av sommeren.
LES RITTRAPPORTEN: Jotunheimen Rundt
Allerede dagen etter var fokuset flyttet videre. Jeg og min spanske kamerat Alex, som var på besøk, gikk opp til Flatbreen ved Fjærland. En rå naturopplevelse og fin måte å koble ut litt, men ja – stølheten satt seg i beina dagene etter denne gåturen.
Snart var vi tilbake i Hallingdal og etter noen rolige dager stod Tour de Hallingdal for tur.
Jeg pådro meg en liten forkjølelse og var heller ikke restituert etter Jotunheimen Rundt. Da var det ingen stor suksess å sykle den kuperte Norgescupen som går over fire dager. Jeg så dermed frem til noen rolige dager etter etapperittet.
Før Alex dro hjem rakk jeg å vise han litt rundt i hovedstaden. Selv om jeg bor rett utenfor Oslo er det ikke ofte jeg tar meg tid til å være turist i egen by. Allerede noen dager etter hadde jeg en Veloguide-tur med Michael fra Canada. Veloguide er en app du kan søke og booke lokale sykkelguider i byer over hele verden. Guidene stiller med sykkel, ruter og planlegger logistikken for deg slik at alt du trenger er å ta på sykkelklærne og møte guiden. Skal du til et nytt sted i verden (eller vil oppdage nye veier) er dette en perfekt måte å få ekspert-guiding av de fineste veiene og med minimal hassle for å lete opp sykkelutleie og ruter. Jeg og Michael syklet Oslofjorden Rundt, med ferge fra Moss-Horten og Svelvik-Verket. Glovarm dag. Og en nydelig dag.
Om du skal til Oslo kan du gjerne booke meg som Veloguide gjennom Orset Sport, f.eks. som sykkel-PT (tror jeg har mange fine veier og treningsråd/tips å dele med deg)
SE NOEN AV MINE TILBUD: Orset Sport (eller ta kontakt for spesialtilpassede opplegg)
I forbindelse med min onkels 60-års dag samlet vi storfamilien på Orset-gården, i Torvikbukt på Nordmøre. Sykkelen ble for en gangs skyld hjemme og jeg fikk nøye meg med å løpe Torvikbukt 6-toppers. Det er egentlig et halvmaraton med 2000 høydemeter som arrangeres av Torvikbukt IL i september, men jeg løp gjennom løypen som trening. Likevel håpet jeg å være i nærheten av min egen rekord på akkurat 3 timer. Jeg klarte ikke det helt, og må nok ha litt mer løpeturer i beina for å være tilbake på det nivået.
Selvfølgelig skulle også det sosiale være i sentrum denne helgen. Det ble en hyggelig grillfest i godt lag, samt ble det fisketur og basketball på Høgtun Folkehøgskole, der jeg gikk i to år som elev og stipendiat. Om du ikke har bestemt deg for hva du skal gjøre til høsten et Høgtun en ypperlig valg!
På mandagen tok mine foreldre, min søster, hennes kjæreste og jeg turen til Blånebba, nabotoppen til Romsdalseggen. Den bød på en spektakulær utsikt til Trolltindene og Trollveggen. Bakgården til legendariske Kilian Jornet, som på mange måter er et forbilde selv om han bedriver “feil” idrett.
Å reise er ikke noen sjakktrekk for å bygge kapasitet. Jeg har denne våren reist mye og langt. Spania, Slovenia, Kasakhstan, Ukraina for å nevne noen. Veldig mange store opplevelser, men ferie har det ikke vært.
Å konkurrere hyppig er heller ingen sjakktrekk for å bygge kapasitet. Jeg har omtrent konkurrert hver helg siden april. Konkurranser gir ofte en god formutløsning, men er såpass stressende at man ikke kan holde på sånn gjennom året. For å tåle belastningen best mulig må man også ha flere hviledager etterpå, og derfor klarer man ikke bygge noe særlig kapasitet. Jevnt og kontinuerlig treningsarbeid er beste måten å bygge styrke, komplementert med konkurranser i bestemte perioder.
Det var nok ikke så dumt å roe seg ned litt, finne roen og rytmen. Når jeg skal finne fred er det beste jeg vet å sykle rolige langturer. Da får jeg tid til å bearbeide tanker og stress. Jeg nyter hvert minutt. Den 29. uken ble derfor brukt hjemme på Langhus. I ro og mak la jeg ned over 35t trening. Ofte i godt selskap.
Uken deretter fortsatte treningen før jeg satte retningen mot Hallingdal.
Jeg hadde hørt lovord om Offroad Valdres og i år hadde jeg endelig anledning til å bli med. Jeg rakk noen få tilvenningsturer i terrenget med Jon Otto Lien, på min lånte Trek Top Fuel, som jeg fikk teste fra Eivind Martinsen. En helt rå sykkel!
På torsdagen syklet jeg på landeveissykkelen (Trek Emonda SL6) til Nesbyen og tok en liten tur i fjellet på Top Fuel’en på fredag. På lørdag morgen var det klart for Offroad Valdres.
LES RITTRAPPORT: Offroad Valdres
På søndag ble det tid for hvile etter den utrolige lørdagen. Allerede mandag var det derimot på tide å vende hjem, nye 220 km på landeveien. En solid langhelg.
Måneden startet med en real utfordring under Jotunheimen Rundt, og avsluttet med en ny utfordring under Offroad Valdres. Det er utrolig hvor utholden kroppen er. Den er som skapt for å holde ut. Mennesket er faktisk overlegen ethvert (ikke siter meg på dette) dyr nettopp på utholdenhet. Men det må trenes på. Enkelte knep og triks i ermet gjør at du kan tåle distansen bedre. Jeg føler jeg lærte mye etter Jotunheimen Rundt og kunnskapen gjorde at jeg hadde god energi under hele Offroad Valdres.
Den virkelige testen kom derimot under Hope Challenge rett etter månedskiftet til august og jeg må få lov til å påstå at jeg bestod. Norgesrekord på 10.000 høydemeter på en tur. 12 timer og 51 minutt, og enda hadde jeg bra med energi når jeg kom i mål. Ingen fjell er for store!
ANBEFALT LESNING: Norgesrekord under Hope Challenge
Kanskje er jeg en liten eventyrer. Jeg tørr å søke utfordringer og gå veier få andre har gått før meg. Det er motiverende å utfordre seg selv. Men det er mange eventyrere der ute. I samarbeid med Torpo Gjestegård ønsker jeg å invitere deg som sykler til en Sesongavslutning for Eventyrere 5-7.oktober i Skarveheimen. Det blir en utrolig opplevelse og jeg håper du blir med på det som blir et realt sykkeleventyr på fjellveier, med kveldsbål og røverhistorier langt ute i det vakre og uberørte høstfjellet.
SE MER HER: Sesongavslutning for Eventyrere
