For dere som jeg ikke har fått sagt det til enda: Godt Nyttår! Håper dere alle har fått en god start på 2017. Jeg tror det blir et utrolig bra år – faktisk tidenes år (til tross for dommedagsprofetiene i media). Min første måned har vært forfriskende og variert. Det mest bemerkelsesverdige er nok de to siste ukene da jeg dro til Sør-Amerika, men det skjedde også morsomme ting før avreise. La oss ta en kronologisk titt på hva januar har bydd på.
LES OGSÅ: Oppsummering – Desember
Et treningstur som begynner å bli en tradisjon er Follo Rundt. I starten av januar arrangerte jeg min tredje sykkeltur i Lekre Follo. Turen skal være for alle og først og fremst ha fokus på hygge og sykkelglede. Jeg forsøker samtidig å vise deltakerne noen nye veier som de kanskje ikke har prøvd før. Spesielt på vinteren med CX eller MTB blir veinettet i Folloregionen enormt. Det er mange skjulte skatter og jeg forsøker å vise frem noen av disse.
Denne gangen ble vi også en god gjeng og vi fikk en meget hyggelig lørdagstur. Godt sykkelvær og god stemning preget den 70 km lange runden som bød på skogsveier, grus, stier og åkre. Takk for turen, folkens! (Jeg vil i år igjen arrangere en sommervariant på landevei. Håper også du som stod over snø og minusgrader blir med da!)
I dagene etter Follo Rundt begynte forberedelsene inn mot Colombia. Jeg la naturligvis inn gode treningsøkter, mottok behandlinger hos Espen Holm på Impuls Helse og Lasse på Ski Body Work, og pakket både ny sykkel og gamle klær.
I år skal jeg sykle på en Trek Emonda SL6, og jeg kan allerede røpe at så langt er jeg meget imponert. SL-rammen er en langt rimeligere modell enn topprammen Emonda SLR (verdens letteste masseproduserte ramme) og det blir interessant å se hvor stor forskjellen er. Jeg skal teste den videre og skrive rapport siden. Spørsmålet er: Må man ut med 70 000 for å få kvalitet eller holder det med en sykkel til 30 000?
Ettersom jeg skal bo i høyden de neste månedene har jeg fått muligheten til å ta solide tester på NIH for å kunne sammenligne hvordan kroppen presterer før og etter høydeoppholdet. Teorien forteller om mange positive effekter ved høydeopphold, men også en rekke fallgroper. Jeg har derimot troen på at det slår godt an.
Tidlig den 13.januar startet en 28 timer lang reise til Facatativa like utenfor Bogota, hovedstaden i Colombia. Det var naturligvis en lang reise, men den gikk overraskende bra. Og vel fremme ble jeg godt tatt i mot av Beto Wilches, som jeg er så heldig å få bo med. Jeg har skrevet mer om hva som venter meg her nede. Se linken under:
LES MER: Sesongstart i Colombia
LES OGSÅ: Første dager i Colombia
Det som skjedde første uken kan du lese under linken over eller her. Den andre uken har også bydd på mange opplevelser. En kveld var vi i Bogota for å feire bursdagen til Juan Pablo. Først fikk jeg møte den hyggelige storfamilien til Angela (kjæresten til Beto). Det er en uvanlig gjestfrihet og godhet blant folket her og de fikk meg til å føle meg som en del av familien. Det er ganske beundringsverdig når de strengt tatt aldri har møtte meg før. Jeg håper at jeg klarer å lære av dem og ta med meg noen av de samme egenskapene hjem til Norge 30.mars.
Etter hjemmebesøket dro vi til et av byens største kjøpesentere. Foruten at jeg kjøpte meg kaffetrakter spiste vi italiensk (!!) mat til live latin-amerikansk musikk.
Det var i seg selv morsomt å ha vært i Bogota. Vi var ikke i sentrum, så jeg har vel ikke “runnet” byen, men har i alle fall fått et inntrykk. Det var, som mange nok vet, mye grafitti på murbyggene. Ellers virket byen ganske moderne og organisert. Riktignok med enkelte innslag av fattigdom og enkelhet her og der. Det var naturligvis også mye synlig politi i en by som er kjent som en av verdens farligste. Jeg tror nok vi hovedsakelig var i de litt mer staselige strøkene og det er nok strøk som er mindre hyggelige også. Men av der vi var fikk jeg i det minste et godt inntrykk av 8-millionbyen.
Treningen har gått bra og på da det skulle være et lokalt treningsritt 20 km fra Faca ble jeg oppfordret til å bli med. Greit nok, det går an å forsøke, tenkte jeg. Rittet bestod av 8 runder av 17,5 km med en 3 km lang bakke midtveis. Denne gikk opp til nesten 2800 moh. Rittet gikk i sin helhet på samme 4-feltsvei, men delt av midtrabatten. Trafikken var derimot ikke godt regulert så det var litt jalla. Spesielt om man ser det i sammenheng med norske ritt – der sikkerheten i år skal bli enda strengere…
Første runde følte jeg meg ganske bra, selv om det var litt seigt siste 500m av bakken. Derimot, å pådra seg syre er noe helt annet her enn på lavlandet. Da jeg normalt klarer å restituere meg i utforbakkene og i feltet under norske ritt var et her ingen nåde. Syra satte seg mer og mer. Jeg klarte, i likhet med mange andre, ikke lenger å holde meg i feltet opp bakken. Skulle jeg være med måtte jeg gjøre som colombianerne, å pace meg opp til feltet igjen ved å legge meg bak en trailer. Det gikk flere runder, men på runde 5 var jeg ferdig, stokk stiv av syre og rittet over for min del.
HVA ER PACE-TRENING? LES MER: Pace-trening
Mange måtte derimot bryte, så det var ikke noen stor nedtur, men det trengs ytterligere trening og akklimatisering om jeg skal takle nivået her i høyden, noe jeg er fast bestemt på å klare. Gutta i Team Wilches har i alle fall meget stor tro på meg, noe som er hyggelig!
Februar fortsetter som januar sluttet. Med trening, god mat og hvile.I tillegg blir det nok sakte, men sikkert flere ritt, for sesongen er i full gang her nede.
Mellom slagene blir det tid til noen andre aktiviteter, og jeg ser frem til å ble bedre kjent med landet både fra sykkelsetet og i casual outfit.
Følg med videre på her på nettsiden, samt:
Facebook
Instagram
Strava
Ha en bra februar!