I vinter annonserte jeg at jeg kom til å sykle med China Wuxi Jilun Cycling Team denne sesongen, men det tok lengre tid enn håpet for lagets sesongåpning. Nå derimot nærmer det seg virkelig; laget har fått invitasjon til Tour of China som starter 30.august.
Noen stusser nok over at laget planlegger sesongåpning så sent som i slutten av august, men da må de lese seg opp på kinesisk sykkelsport. Det har seg nemlig sånn at sesongen i Kina varer fra august-november. En kort og intensiv sesong, med mange ritt over 4 måneder. Og siden laget sesongåpner gjør jeg det samme, i alle fall på Asiatisk grunn. Riktignok har jeg syklet ritt siden mars, men det er faktisk nå det virkelig gjelder.
Når ting begynner å skje i Kina går det fort. For ett par uker siden fikk jeg invitasjon, på mandag hentet jeg visum og allerede på søndag går flyet mitt østover. Det blir ingen kort visitt, planen er at jeg skal bo i Kina de neste 3 månedene. Der skal jeg sykle både nasjonale ritt og UCI-ritt. Dette blir spennende!
Jeg har fått beskjed om at planen er at jeg skal sykle proffrittet Tour of China. Det er et todelt kat 2.1. etapperitt over totalt 14 dager omtrent overalt i Sentral-Kina. Rittet er merkelig nok delt inn i to deler, del 1 på 7 etapper, før 2 hviledager og del 2, med nye 5 etapper. Begge delene kjøres som individuelle etapperitt, men det er de samme lagene som stiller til start. Det er mange gode ryttere med i rittet og det blir garantert hardt. Tøffe etapper og enda tøffere transfer etter etappene til neste startby. Vi blir reisende som ett sirkus på turne. På det meste er transferen 6t med start dagen etter. Morsomt at Sparebanken Sør også skal være med. Dette er ryttere jeg har konkurrert mot utallige ganger på norsk jord, men i Kina kan de ikke forvente seg hjelp fra en medborger. Jeg blir vel strengt tatt mer kineser enn nordmann de neste månedene.
Med min stigende formkurve gleder jeg meg ekstremt til å komme i gang. Jeg velger å være offensiv nok til å si at jeg har tro på at jeg kan hevde meg godt i rittene og ta UCI-poeng. Jeg er ikke turist i Kina; jeg er der for å utrette store ting.
Uansett hvordan det går i rittene er dette helt klart en opplevelse for livet. Det blir morsomt og utfordrende å bli kjent med kinesisk kultur, språk og møte nye mennesker. Det kan fort bli litt kultursjokk, men heldigvis fikk jeg en smakebit da jeg syklet Tour of Poyang Lake i fjor høst, så jeg tror jeg har en anelse om hva som venter. Massasje, hårklipp og housemusikk blir det fort mye av!
I Kina er ikke internett like åpent som her til lands. Det betyr at jeg antakelig må klare meg uten Facebook, Instagram, Twitter og Google+. Min gode kamerat og webansvarlig, Kent Erik, skal hjelpe meg med å holde dere oppdatert og kommer til å poste på mine vegne. Det vil uansett være mine ord som han gjenforteller, eller rett og slett kopierer fra mailene jeg sender til han. Og forhåpentligvis vil jeg kunne være like flink til å oppdatere fremover, selv uten tilgang til face.