Kjenner du igjen følelsen av å være på ukjent territorie? Med spenning i magen, og usikker på hva som møter. Med åpne muligheter foran, og mange kilometer med slit bak deg?
Kanskje er det naturopplevelser utenom det vanlige. Eller møte med en ny kultur? Lenger fra hjemmet enn noen gang før? Eller ukjente stier i din egen bakgård?
Uansett gir det nye mektige inntrykk. En ny frisk pust.
Noen ganger er lykken å være ute på tur i sommerværet. I kort-kort, med en varm kveldsbris. På stille traktorveier langs sjøen, gjennom gårdstun og fordi barn som fisker fra sjøkanten. Andre bader. Du suser forbi.
Hva med det mektige fjellet? De langstrakte grusveiene, mellom støler og vann. Det er en ro, en stillhet. Det eneste som viser at her er det liv er rypene som flakser ut av buskene i veikanten i det du tråkker forbi, mens du i det fjerne hører en sauebjelle. Lyden kommer fra sted langt der borte, under de snødekte fjelltoppene.
Kanskje er det de mindre hyggelige turene du egentlig husker best. De turene som startet i sol og varme. Du dro ut lettkledd, men ble overrasket over et plutselig lavtrykk med regn, ja – kanskje til og med hagl. Kulden setter i, du mister følelsen i fingre og tær og du vet kanskje ikke hvordan du skal komme deg hjem. Og du som bare skulle på en liten ettermiddagstur.
Men du kom deg hjem og varmen fikk du etter halvtimen i dusjen og med en varm kakao foran peisen. Da var det verdt det.
Jeg husker spesielt godt en tur fra desember 2019.
Jeg og Green Cycling Norway var utfordret av Nordisk Ministerråd til å sykle Oslo-Stockholm. Det var en sykkeltur for å inspirere til klimahandling. Vi var fem ryttere fra fire nordiske land. Starten ut av Oslo i strålende høstvær, ble fulgt av vindkast som nesten slang oss av sykkelen ved Fetsund. Over svenskegrensa var det blank is, og hadde vi ikke hatt piggdekk måtte vi ha gått med fjellsko og brodder – kanskje isøks.
De neste dagene ble det mange timer sykling før og etter solens oppgang. Lyset fra våre lykter var det som ga håp om å komme til enden av tunnelen. Det kunne være seige dager.
Jeg husker spesielt mot slutten av den andre dagen, da jeg ledet oss inn på en «snarvei» som viste seg å være en solid fem kilometer stigning med løst sanddekke. Det var så seigt at vi nesten stod stille. Humøret i gruppen var der og da dalende, men da vi endelig kom frem, dusjet og ren, og vi satt oss rundt middagsbordet – da var humøret tilbake!
Vår siste dag bød på nye grusveier. Langt inne i Sverige. Vi viste knapt nok hvor vi var. Men retningen ledet oss østover. Så begynte vi å nærme oss. Noen av rytterne var slitne og vi la inn en lunsj på en idyllisk liten øko-kafé, helt skult fra den typiske reiseveien mellom Oslo og Stockholm. For sykkelen leder deg gjerne til steder du ellers aldri ville dratt. Den åpner dører.
Men da vi åpnet døren ut fra kaféen og skulle sykle de siste 80 kilometerne, selve parademarsjen, ble vi møtt av sludd og vind – rett i mot. Så kom vi til Södertelje, og ble vi mottatt lokale svensker fra Ryska Posten som skulle lede oss til mål. De hadde ikke kledd seg så godt som oss. De hutret og frøs.
LES MER: Tour de Klima
Om et eventyr skal ende bra må man ha en plan. Som Askeladden, han fant alltid en løsning. Svenskene fikk låne ekstra klær fra vårt kamerateam fra iTarget som fulgte oss, og sammen satte vi kursen de siste fire milene. Så fikk vi beskjed om at vi hadde dårlig tid.
Så ble eventyret mer dramatisk da vi syklet nærmest om kapp med tiden på sykkelveiene inn til den svenske hovedstaden. Men det endte godt. Vi kom frem i tide og et festmåltid ventet oss.
Det ble en lykkelig slutt på den eventyrlige turen.
LES MER: Verdensrekord på 10.000 høydemeter i Lynnebakka
Det er noe vakkert med å utfordre komfortssonene. Å sykle nye veier. Ikke vet man hva man møter. Når man legger i vei inn i det ukjente vil det komme opp og nedturer, gode veier der det går lett, og dårligere underlag der det kan være tungt.
Men så er det dette da, at når enden er god er alltid godt. Det gir en mestring. Det gir opplevelser for dagen, uken, året, livet. Glede.
Eventyr er til å oppsøkes. Turer skal være opplevelser.
Det er dette vi kaller Eventur.