Det kan nok høres ut som en skikkelig blackout etter en litt for vill fest. Men med mitt begrensede alkoholinntak skulle man kanskje heller tro jeg bare har mistet sans og samling. Eller er på konejakt. De siste to alternativene kunne/er forsåvidt vært korrekte, selv om bakgrunnen for mitt eventyr har et snev av fornuft i seg. Det er nemlig klart for et nytt ritt i Gran Fondo World Tour før Green Cycling Norway debuterer europeisk jord. Det blir et 10-dagers eventyr.
Ja, du tippet rett, jeg er faktisk på vei til Kasakhtan. Gran Fondo World Tour besøker Taldykorgan som ligger omtrent 27 mil nord-øst for Almaty. Å besøke den gamle sovjetiske staten både litt skremmende, da jeg ikke vet hva jeg skal forvente, men også veldig spennende. Ifølge UD er det trygt så lenge man utviser normal aktsomhet. Jeg har faktisk syklet på lag med en kasakhstaner i Tour of China. Nazar var en hyggelig fyr, men måtte returnere tidligere enn planlagt grunnet visumtrøbbel. Under samme ritt ble jeg brutalt hockeytaklet av en fra Astana Development Team, så jeg har blandede opplevelser fra kasakhstanere. Mitt store forbilde på slutten av 2000-tallet var faktisk Vinokourov, men det var før jeg viste bedre. Jeg er nå ingen storfan av mannen som visstnok er en folkehelt her borte.
Gran Fondo Kazakhstan går i en temmelig flat rundløype og er kun 107 km lang. Det blir dermed ingen stor test av utholdenhet, men det er ikke usannsynlig at farten blir høy. Kazakhstan er et sykkelland og har avlet mange sterke syklister. På søndagen er det dessuten et kriterium. Jeg forventer raske og eksplosive ritt. Uansett hvilke resultater jeg oppnår blir det garantert en opplevelse. Forhåpentligvis en god en.
På mandag reiser jeg vestover. I stedet for å dra helt hjem til Norge drar jeg rett til Kiev. Jeg mister noen få dager hjemme, men får derimot noen ekstra til å oppleve den ukrainske hovedstaden. Førstkommende lørdag er det tross alt Champions League–finale mellom mitt kjære Real Madrid og Liverpool. Da er jeg enda i Kasakhstan, men kanskje ligger det enda et dryss av idrettsglede og stjernetakter når jeg ankommer byen. Det er ikke jakten etter å oppleve en av Europas mest undervurderte byer (sies det) som er bakgrunnen for turen, men heller at Green Cycling Norway fikk invitasjon til UCI 1.2-rittene Horizon Park Race.
LES OGSÅ: En grønnere hverdag – Green Cycling Norway
Det er morsomt å sykle UCI-ritt og samtidig promotere gode verdier til steder og land vi besøker. I Marokko ble vi tatt veldig godt i mot, og fikk til og med påskjønnelse fra borgermesteren i en av byene som rittet besøkte. Å spre gode holdninger og verdier til omverden er utrolig viktig. Hvordan andre land tar være på naturen påvirker oss også. Plast i havene forflytter seg med havstrømmene og et lands klimagasser innvirker miljøet globalt.
Det blir noen spennende uker som jeg ser frem til å ta fatt på!
(Headerbildet er lånt fra Forbundet for Fjellklatring og Sports Klatring i Kasakhstan, www.theuiaa.org)