Hope Journey i Oklahoma på dag 1.
Tidlig denne morgenen startet jeg min Hope Journey og satte kursen mot California. Første etappe var i gjennom Texas, men jeg ville ikke la muligheten til å la sykkeldekkene mine kjenne på veiene i Oklahoma og jeg planla en liten tur over delstatsgrensen underveis.
Etter noen timers kjøring ankom jeg Wichita Falls og tok en liten tur innom Walmart. Vel, det er vanskelig å være rask i et slikt enormt matvaresenter og tiden løp i fra meg. Men det var egentlig ganske ok, for det ga veien litt mer tid til å tørke etter morgenregnet.
Jeg siktet meg inn mot en liten landsby som het Oklaunion som et perfekt sted for en liten tur, rett ved Oklahoma-grensen. Min nye Trek Emonda SLR7 Disc ut av bilen og turen startet. Det var flatt, pannekakeflatt. Og åpent. Enorme åkere så langt øyet kunne se. Men, foruten tungtransport som passerte meg i 120 km/t var den en kort liten tur. 12°C, lite vind og tørre veier.
Jeg passete Red-elven og kom til et lite søvnig tettsted men navnet Davidson. Passende nok passerte akkurat da en Harley Davidson meg og svingte til høyre forbi en bensinstasjon. Jeg fulgte etter og en blanding av en kiosk og gatekjøkken viste seg foran meg. Hop&Sack het den og jeg gikk inn.
En av kundene var en dame. Hun kjøpte en lunsj-burrito til seg selv og sin reisekamerat ut i bilen. Jeg spurte om jeg kunne stille henne noen spørsmål, og selv om hun var litt nølende i starten ble hun fort entusiastisk over muligheten til å bli intervjuet.
Hva heter du?
– Christie.
Hvor gammel er du?
– 47 år.
Så, du er fra Oklahoma?
– Faktisk ikke, jeg bor i Texas, men er her fordi jeg jobber i Oklahoma.
Kan jeg spørre deg, hva er viktig i livet ditt?
– Ja, min familie er det viktigste for meg. Jeg har to barn og fire barnebarn som jeg er veldig glad i. De betyr alt for meg.
Har du hørt om moderne slaveri?
– Ja, det er veldig trist.
Hva tenker du når du hører om det?
– Egentlig vet jeg ikke så mye om det. Jeg har ikke så mye tid til TV. Mesteparten av tiden går til jobb og å være med barn og familie.
Så, mitt siste spørsmål, hva tenker du om sykling? Sykler du selv?
– Ha-ha, ikke nå lenger. Jeg syklet mye som barn, men etter jeg ble voksen sluttet jeg. Det finnes en sykkelbutikk i Vernon, ikke langt fra her, som selger sykler og og har et aktivt sykkelmiljø, så det er absolutt mulig å sykle her.
Christie mottar sine burritos, og jeg takker henne så mye for at hun tok seg tid til å snakke med meg. Hun er veldig vennlig og ønsker meg en trygg sykkeltur tilbake til Texas og reise videre til California.
En kort, men hyggelig prat og jeg vil huske lenge hvordan hun lyste opp da hun begynte å snakke om familien og barna hennes, de viktigste i hennes liv.
Jeg sykler tilbake over de åpne slettene, pakker sykkelen inn i bilen og setter kursen mot New Mexico.
STØTT HOPE FOR JUSTICE:www.classy.org/fundraiser/1944414