På søndag var jeg under min Hope Journey i Redlands for å sykle Redlands Downtown Criterium.
Gårsdagen startet med en god natts søvn i Hollywood i Christoffer og Fabiolas leilighet. Endelig litt ordentlig søvn etter mange netter med litt begrenset kvalitetssøvn i bakrommet i bilen . Jeg følte meg faktisk lettere småsyk med sår hals på morgenen, men var bestemt på å ta turen for å sykle ettermiddagens kriteriumsritt i sentrum av Redlands.
Som alltid var det mye trafikk ut av LA, så jeg var glad jeg dro tidlig, selv om det likevel ikke ble mer tid enn at jeg akkurat rakk å registrere meg til deltakelse i kategorien Pro/1/2. 75 min i en lite teknisk løype, med store svinger og brede veier, men det betydde at farten ville bli høy.
Min taktikk var å starte litt pent og snart sykle mer og mer offensivt. Jeg fulgte planen og stakk i noen bruddforsøk halvveis i rittet der jeg plukket med meg noen innlagte spurter. Feltet holdt seg stort sett samlet, men med 5 runder igjen ga jeg alt. Jeg opparbeidet meg en god luke, men dessverre holdt det ikke helt og rett før kilometersmerket ble jeg hentet og håpet om et godt resultat døde der.
Jeg må likevel si at jeg hadde det gøy og var glad jeg ble med. Ritt er alltid morsomt, og det er utrolig å få muligheten til å konkurrere over hele verden. Det er lett å ta det for gitt og glemme alle menneskene som bidrar bak kulissene for at det skal være mulig å arrangere sykkelkonkurranser.
Rittarrangører er helt avhengige av et stort antall frivillige. Disse folkene gir av sin tid til å hjelpe til, slik at ryttere som meg kan ha det morro på sykkelen og at tilskuerne kan la seg inspirere til å være mer aktive.
Etter gårsdagens ritt møtte jeg to av disse frivillige og vi begynte å snakke. Jeg fikk lyst å lage en liten radio snippet av vår samtale og de sa ja til å dele deres glade engasjement for å hjelpe til i samfunnet.
Hva er deres navn og hvor gamle er dere?
– Mitt navn er Jill, 51 år.
– Og mitt navn er Richard, la oss bare si jeg er i 50-årene.
Og dere er frivillige for Redlands-rittene?
– Ja, vi gjør det fordi vi ønsker å bidra til felleskapet.
Er dette rittet spesielt viktig for Redlands?
– Alle arrangementer som bringer folk sammen er viktige. Vi er ikke spesielt involvert i sykling selv, men vi bestemte oss for å hjelpe til da de trengte noen ekstra hender.
Hva er deres oppgaver her?
– Vi bare gjør det vi blir satt til. Nå serverer vi de andre frivillige med mat så de kan holde oppe energien gjennom hele dagen. Vi tilbyr pizza, kakestykker og kalde drikkevarer.
Så til et annet emne, har dere hørt om moderne slaveri?
– Nei, egentlig ikke.
En av grunnene til at jeg er her er på grunn av noe jeg kaller Hope Journey. Jeg reiser gjennom de sørvestlige statene med pauser der jeg sykler og snakker med mannen eller kona i gata. Jeg ønsker å høre deres historier og skape litt bevissthet rundt moderne slaveri. Det er et globalt problem og det finnes i dag tilfeller av slaveri i hele verden der barn, kvinner og menn blir tvunget inn i arbeid de ikke ønsker. Mange som dere har ikke hørt om dette, noe som gjør at vi som kjenner til problemene må snakke ut og dele historien til andre. Jeg tror det første steget for å stoppe urettferdigheten er å sørge for at folk vet om det.
Men det dere gjør her i Redlands ved å bidra til å skape et positivt arrangement for samfunnet er utrolig viktig og uten slike som dere ville det ikke vært mulig å arrangere sykkelritt som dette. Jeg tror sykling er viktig for helse, miljø og glede, så jeg ønsker å takke dere så mye for at dere gir av litt av tiden deres til å hjelpe til!
– Takk for at tok turen hit!
Jeg avslutter intervjuet og drar videre. Jeg har lagt ut på veien tilbake til Texas. Neste stopp er Tucson, Arizona.
Jeg dedikerer denne episoden av Hope Journey til alle dere som frivillig hjelper til i sykkelarrangement eller andre viktige begivenheter som er til glede og positivitet for andre. Takk!
STØTT HOPE FOR JUSTICE: www.classy.org/fundraiser/1944414
