I fjor var jeg ved to anledninger i Nederland for å sykle kriteriumsritt og i dag var jeg tilbake i landet med samme hensikt. Like over grensen fra Belgia var det 80 km lange gaterittet som gikk i en relativt teknisk løype med en solid bakke på ca 300 m, som vi skulle opp hver av de 50 rundene. Det kom til å bli tøft, men jeg var klar til å gi jernet i det kjølige vårværet.
Etter en uke med mye trening i tillegg til gårsdagens ritt, i Wetteren, var dessverre ikke beina gode. Jeg prøvde å holde motet oppe og ønsket å komme meg frem i feltet ut fra start, men med stadige svinger og den tøffe bakken var det i seg selv en kraftanstrengelse. Jeg brukte mye krefter første 15 min og var egentlig ganske pumpa. Starten er ofte den hardeste delen av kriteriumsrittene til farten setter seg litt. Etter rundt 25 min måtte jeg tette en luke. Jeg kom meg opp, men ble helt knall stiv inn i bakken. De neste rundene var jeg litt av og på halen av feltet, men til slutt måtte jeg gi tapt.
Det var meget surt at jeg ikke hadde beina til å være med i dag, for løypen var egentlig både morsom og passet meg bra om formen hadde vært der – noe den ikke er enda. Jeg har ikke forventet å være i rittform enda og må bare la kroppen bruke mars til å komme i skikkelig slag. I tillegg har jeg kjørt 3 gode langturer i midtuken, så beina var trøtte. Ingenting å fortvile over, men det er jo ikke morsomt å bryte ritt. Vinneren var Peter Schulting fra Parkhotel som jeg også syklet mot i Kina i høst. Da var vi ganske gjevngode så jeg vet at jeg har mer å gå på formmessig.
Etter rittet valgte jeg å sykle hjem for å få en god treningsøkt. Jeg trenger den sykkeltreningen jeg kan få for å komme i slag. Det nytter ikke ligge på latsiden, det er bare å kjempe videre. Totalt fikk jeg 4t i dag, så en god treningsøkt!