Årets første Norgescupritt kom sent, men var av det spektakulære slaget. Tour te Fjells (tidligere Tour de Hallingdal) byr på episke løyper, lange bakker, grus og høy fart. I år var også hele norgeseliten på plass, så nivået kunne knapt vært høyere.
Jeg reiste med IK Hero og bodde gjennom etapperittet på Torpo Gjestegård.
Første etappe var nærmere en prolog enn en fullverdig etappe. Det var en 5 km lang tempoetappe på grus, fra avkjøringen ved riksvei 51 og opp til Storefjell hotell. Det var litt regn i luften, men foruten en skur holdt det seg tørt og 15-16 grader.
Jeg startet så sent som 19.54, så hele dagen hadde egentlig bare gått til å slappe av på Torpo.
Mine lange sykkelturer gjør meg ikke spesielt raskt på kortere distanser, noe som sluttiden min også viste. Jeg åpnet nok også litt for hardt, og fikk det seigt mot slutten.
Vinneren ble, ikke overraskende, Andreas Leknessund (Uno-X) på 09:27. Jeg var over to minutter bak, så jeg kan ikke si meg veldig fornøyd. Uansett godt å komme i gang.
Fra Hero var Joachim Strindin og Sindre B. Haugsvær de beste, på henholdvis 14. og 16.plass.
Andre etappe gikk fra Sanderstølen på Golsfjellet og ned til Valdres. Løypen gikk så langs vestsiden av Strondafjorden, til Røn, så på østliggende, kuperte sideveier til Ryfoss, før vi kjørte tilbake mot Vestringsbygda og tilbake til opp til Sanderstølen. 126 km og 1800 høydemeter.
Det var litt regn i lufta før start klokken 16.40, men det sluttet raskt i det vi startet rittet.
Det gikk raskt i feltet allerede i første grusbakke opp fra Røn, og feltet sprakk opp. Jeg klarte ikke henge med fronten og endte tidlig i en gruppetto. Det var ikke det at vi syklet sakte, men teten syklet bare så sykt raskt…
Dermed ble det en lenger dag i gruppettoen. Med nesten 300w i NP gjennom hele etappen ble det likevel 3,5 ganske tøffe timer.
Etappen ble vunnet av Idar Andersen (Uno-X).
Tredje etappe var nok det drøyeste. Starten gikk klokken 16.oo i regn fra Storefjell hotell.
Løypen gikk så ned til Gol, langs riksvei 7 til Ål, før oppover Votndalen til Leveld. Herifra gikk det raskt oppover på grusveier til Laudalen og over fjellet til Hemsedal. Løypen fulgte riksvei 52 tilbake til Gol før en avsluttende stigning til Solseter og videre til Storefjell.
Det ble raskt sølete ned grusen fra Storefjell, før det gikk raskt ned til Robru. Den våte utforkjøringen gjorde at feltet sprakk opp, og en liten taktisk bommet forbi Gol kirke gjorde at jeg endte bak ryttere som slapp luke til feltet. Jeg klarte ikke å tette.
For en start på etappen. Det føltes nesten flaut, men samtidig så mangler jeg virkelig litt kapasitet over terskel.
Jeg syklet til Leveld, før jeg ble tatt ut og slapp å sykle grusveien over fjellet i det regnet sprutet. Da ble det heller retur til Torpo og opplading til siste etappe.
Etappen skilte godt i teten også. Sterkeste rytter var Torstein Træen (Uno-X).
Siste etappe av Tour te Fjells kunne ligne på en kombo av Champs-Élysées i Paris og et belgisk kermis. Det var siste etappe, med passering i Fagernes sentrum, samtidig som vi var på en tildels teknisk trasé over en sidevei til Leira, før vi var tilbake på E16 mot Fagernes.
Runden var 7 km og skulle sykles 9 ganger.
Etter flere dager med regn var det endelig sol og perfekte forhold.
Det gikk fort hele etappen med stadige bruddforsøk, men ingenting fikk gå. Jeg begynte å komme meg litt etter ett par runder, men da datt setet mitt ned og jeg måtte fikse det. Heldigvis fikk jeg hjelp fra nøytral service og pes opp til feltet igjen, slik at jeg var relativt raskt tilbake.
Jeg følte meg sterkere i dag, men helt rått var det ikke. Jeg kunne sitte relativt godt med til mål og trillet inn til en 35.plass.
Joachim kjørte offensivt hele dagen, men det var Sindre som avsluttet best og spurtet inn til en strålende 5.plass. Meget bra!
Igjen var profflaget Uno-X det dominerende laget og tok tredobbelt.
Jeg kjenner godt Ole Christian Nymoen som er rittsjef for Tour te Fjells. Dette var min sjette deltakelse i etapperittet. Det er utrolig kult det han har fått til. Det er unikt i nasjonal sammenheng, og velorganisert som er internasjonalt UCI-ritt. Løypene er frie fra biler og sikkerheten er ivaretatt.
Løypene er tøffe og spektakulære. Disse rittene huskes på godt og vondt.
Selv om jeg ikke var i nærhetene av form til å hevde meg denne gangen så er jeg glad for at jeg likevel tok turen. Det ble en flott ritthelg med IK Hero og svært god konkurransetrening til de kommende ukene.
Stor takk til Pål Fredriksen som var lagets sportsdirektør og altmuligmann som organiserte og fikset alt. Imponerende innsats!