Den femte etappen var satt til øyen Zhangjiagang. Rundløypen lå åpent til i forhold til vind, men uheldigvis var det en rolig dag som gjorde det lett for lederen sitt lag å kontrollere. Dukla Praha var sterke, og med hjelp fra Budget-gutta fra Australia, holdt de feltet samlet for en ny massespurt.
Som ventet var tempoet høyt på siste runde(15 km), og det ble stadig kamp om posisjonene. Jeg følte meg mer komfortable i dag og klarte å holde meg blant topp 20 mesteparten av tiden. På de siste to kilometerne var jeg derimot låst i midten av feltet, og mistet posisjoner når ryttere avanserte på sidene. Jeg måtte vente på en mulighet til å gå rundt noen ryttere for å kunne komme meg fremover, men det var vanskelig uten å måtte bruke alle kreftene mine. Spurten kom raskt og jeg hadde ikke mer tid igjen til å passere flere ryttere. Jeg spurtet og kom inn til en 30.plass.
I dag følte jeg at jeg kunne vært med å kjempet om en topp 10 plassering med litt mer flaks, eller støtte fra laget. Allikevel er de siste kilometerne som en jungel og det er litt som å spille bingo. Forhåpentligvis kan jeg treffe jackpoten i noen av de kommende etappene og finne det riktige hjulet på riktig tidspunkt, slik at jeg får en god posisjon i spurten. For meg er dette meget lærerikt. Jeg er ikke vant med å dytte, bruke albuer og ligge skulder mot skulder i svingene sammen med de store og aggressive spurterne. Derfor sitter jeg igjen med mer og mer selvtillit for hver dag som jeg klarer å være der oppe sammen med de beste.
