En uke etter at Tour of Poyang Lake var ferdig er jeg allerede i gang med et nytt etapperitt, Tour of Taihu Lake, UCI cat. 2.1. Første etappe, av totalt 9, ble kjørt i dag. Den gikk av stabelen i lagets hjemmby, Wuxi. Det var en nokså flat etappe med noen småbakker, og vi ønsket å være offensive for å vise frem draktene våre til hjemmepublikumet. Jeg var klar når startskuddet smalt, og gikk rett ut for å angripe, følge angrep og angripe på nytt. Det var meningen at hele laget skulle kjøre offensivt, men jeg ble sittende med mye av ansvaret når det virket som at de andre ikke klarte å holde seg i front. Jeg ble derfor nødt til å gjøre det meste selv. Dette førte til at jeg ble ganske irritert på dem, men jeg kan heller ikke klage for mye, noen gang har man rett og slett en dårlig dag. Jeg følte meg derimot i kjempe slag.
Med en av mine beste dager på sykkelsetet i år var jeg nok en av de mest aggressive rytterne i dag. Et gjentagende problem i Kina er at det ofte blir lagt opp for enkle løp, som gjør det vanskelig å komme seg av gårde. Jeg angrep også på de siste 10 km, men ingen fulgte og jeg ble sittende alene på motorveien mot de jagende spurttogene. Og siden jeg ikke akkurat er Tony Martin, så klarte jeg heller ikke å holde unna inn til mål. 2-3 km senere ble jeg tatt igjen, men det var allikevel verdt et forøk.
Dagens gjennomsnittshastighet på 47 km/t føltes lett, så jeg er helt klart i god form. Jeg ønsker allikevel ikke å høres for selvsikker ut, men etter et år med mye problemer er det utrolig godt å føle seg såpass sterk. Spesielt når det også er i et stort ritt med mange store navn i feltet. Forhåpentligvis kan beina beholde formen de neste dagene, slik at jeg har muligheten til å gjøre noen av angrepene mine om til resultater.
