Etappe åtte ble et realt sliteritt. I alle fall for meg, jeg hadde en tung dag på sykkelen i den 17,4 km lange rundløypen som vi skulle sykle 7 ganger. Den inneholdt en lengre bakke på 260 hm og hadde flere bratte partier underveis.
Ut fra start var jeg seig. Veldig seig. Og det gikk fort. Colomianerne hadde muligens fått i seg mer enn ris og egg til frokost, uten at jeg skal spekulere for mye. Fort gikk det i alle fall og halve feltet var av første gang opp bakken. Jeg også, men etter iherdig satsing utfor kom jeg i kapp igjen.
Dagens brudd satt seg og farten roet seg noe, men med mine tunge bein slet jeg i bakken og i 5 av de 7 rundene måtte jeg slippe feltet. Men jeg kom meg opp hver gang foruten dagens siste mot mål.
Siste gang opp bakken gikk det naturligvis lynfort i feltet. Jeg ga som nevnt uke, men viktigst var det at vår GC-rytter (General Classification/Sammenlagt) Maarten følte seg bra og satt forholdsvis lett med da sammenlagtlederne satte opp farten.
I morgen er det toppfinish. Jeg vil forsøke å komme avgårde i et morgenbrudd for å forhåpentligvis kunne hjelpe Maarten når han henter meg i bakken. Vi i CCN satser på å hente inn de 44 sekundene som ledende Frappotti har!
