Syvende etappe var siste flate etappe i årets Tour. En lite strekke før vi ankom rundløypen på 6 km som skulle sykles 18 ganger. Det betydde en siste mulighet for massespurt og som de siste etappene var igjen målet å sette Grzegorz i en posisjon til å kunne vinne spurten.
Med andre ord var igjen planen å kontrollere feltet og passe på at det ble samlet til mål. Om vi ikke gled med i det avgjørende bruddet.
Det var glovarmt. Solen skinte og i skyggen var det rundt 35 grader. En rytter punkterte på startstreken grunnet overopphetede dekk fra den varme asfalten.
Som alltid var det offensiv kjøring og mange som vinne prøve å stikke i brudd før fjellene. Beina mine var elendige fra start, men ble heldigvis bedre utover rittet og jeg var etterhvert med på mye.
Med 4 runder til mål fulgte jeg et bruddforsøk fra en rytter fra Sparta Praha og plutselig var vi to i front. Da var det plutselig ikke så dumt å bli med på å kjøre og sette press på de andre lagene. Snart fikk vi selskap av en serber fra CCN-Metalac. Vi holdt trøkket oppe, men veldig fort gikk det ikke i varmen.
Etter nok en runde i front var det innlagt spurt og en australier klarte akkurat å støte seg opp og tok den foran tsjekkeren og meg. Nå var vi fire ryttere og med 2,5 runder til mål var vi 35 sek foran. Derimot var vi alle slitne.
Jeg slet med varmen og det var ikke mine råeste føringer jeg bidro med. Kun tsjekkieren virket sprek, men bak jaget spurtlagene. Inn mot siste runde var det derimot over og feltet hentet oss.
Jeg hadde ikke så mye mer å bidra med, og dessverre fungerte heller ikke opptrekket helt 100% i dag, så Grzegorz måtte nøye seg med en 6.plass. Litt skuffende, men kanskje kan vi klare å forbedre denne plasseringen på morgendagens lagtempo var Fairy Lake.