Etter gårsdagens hviledag var det ny etappe i dag. En 27 km lang småkupert runde skulle sykles 5 ganger og utgjøre totalt 130 km. Mange av rytterne hadde pådratt seg en forkjølelse, noe jeg også hadde. Men jeg lyttet heller til hjertet enn kroppen og forberedte meg på å kjøre hardt.
Det gikk fort ut fra start og var mange bruddforsøk. Jeg var med på det aller meste og etter en god runde støtet jeg meg opp til en gruppe på 8 ryttere. Vi kjørte godt og det fleste av de sterke lagene var representert så jeg trodde vi skulle kunne holde unna.
Derimot var det action bak i feltet også. En ny gruppe av 13 ryttere hadde revet seg løs og hentet oss. Til min overraskelse så jeg at Maarten var med, men flere av de best plasserte rytterne i sammendraget var ikke med. Jeg la meg i sæla og gjorde det jeg kunne for å holde farten oppe i gruppen.
Det ble mange harde kilometer, men til tross for ganske tett nese følte jeg meg vannvittig sterk og arbeidet hele veien.
Siste runde begynte støtingen. Jeg tettet mange luker og fortsatte å forsøke å holde oppe farten. I de siste bakkene før mål var det så vidt jeg klarte å henge meg gruppen. Heldigvis var jeg med, men ett par ryttere hadde kommet unna og disse holdt avstanden til mål. Maarten spurtet inn til 9.plass og hentet over 2 min på ledende Frappotti. Jeg bet meg med gruppen over mål og fikk æren av å bli kåret til rittets mest aggressive rytter.
Morsomt å stå på podiet, men mest morsomt var det ute i løypen i dag. En drømmedag for oss i CCN, og Maarten er nå bare 44 sek bak. Med flere tøffe etapper i møte er alt mulig med tanke på sammenlagtseieren. Jeg fortsetter i alle fall å ofre meg for å hjelpe han så godt som mulig.
