For femte gang stod jeg igjen klar for Tour of Poyang Lake. 11 etapper på 12 i Jiangsu Provinsen i Kina. Som de siste to årene var jeg invitert til å sykle med CCN, et mikslag fra Shenzhen. I år bestod fikk jeg selskap av Anders Oddli fra Orkanger og Jacob Wihk fra Stockholm. Begge har jeg syklet med før med Ryska Posten og Anders var også med til Horizon Park i Ukraina i juni med Green Cycling Norway. Lagets ble fullført av tre polakker: Jaroslaw Marycz, Adrian Banaszek og Grzegorz Stepniak. Lagleder Anatoli Sizko og mech Davy.
Vi ankom mandag ettermiddag og i dag var det allerede klart for første etappe. Ingen snill start på Touren med en av de tøffeste, kanskje den tøffeste etappen allerede på dag 1. Jeg har syklet denne etappen i Hengfeng to ganger før. Etter noen runder på store veier i sentrum satte vi retning mot fjellene. To bakker, brutale bakket sådan. Nærmere to vegger.
Touren startet med en skikkelig åpningssermoni tirsdag kveld på en konsertarena. Det ble meldt om 55000 tilskuere og var et heftig lysshow i takt med musikk og dansing. Selv om vi rytterne ikke fikk med oss hele showet etter vår presentasjon på scenen.
Etappens åpningssermoni var heller ikke dårlig. Titusener av mennesker ved start heiet oss frem ut ut på etappenes første 6 runder a 5 km.
Vi i CCN ønsket å være godt representert i brudd og gå for innlagte spurter. Naturligvis var farten høy på åpningsetappen, og alle brudd ble hentet. Jeg var selv i enkelte småbrudd.
Jacob hentet et innlagte spurtpoeng rett for bakkene og dette kan kanskje bli nyttig i jakten på poengtrøya.
Den første bakken var rundt 5 km og 10% i snitt. Snittprosenten lyver litt da det var trappetrinn og partier på godt over 15%. Jeg har ikke hatt en optimal oppkjøring etter hjernerystelse for 3 uker siden og manglet litt trøkk for å henge med teten. Bakken var så tøff at det var ryttere overalt.
Etter en rask utforkjøring på betongveier møtte vi virkelig en valg. 4 km med 13% i snitt. Mange partier var derimot rundt 20%.
Det var bare å finne en fart, uansett hvor fort man kjørte ble det hardt. Når også teten var forsvunnet var det ikke annet å gjøre enn å komme seg best mulig til mål.
Utforkjøringen var av heftigste laget, og jeg lå innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten når vi møtte på svinger i -20%. Jeg kom meg helskinnet ned og i mål som nr 44. Resten av laget kom inn like bak i løpet av de neste minuttene.
Ingen god start – men det var en start. Det er godt å komme i gang og jeg tror det var mange som synes det var en brutal start etter en lang reise, jetlag og temperatur på over 30 grader og høy luftfuktighet.
Vi har derimot mange sjanser i løyper som passer både meg og laget mye bedre.
