For et mareritt! Jeg drømte det ikke, men hadde jeg drømt hva som skulle gå ned – eller komme opp for å være mer korrekt – i natt ville det vært et mareritt. Antageligvis ble jeg matforgiftet av middagen eller noe, for i natt dreide alt seg om å løpe frem og tilbake til toalettet. Jeg kastet opp 7-8 ganger, og siden de siste gangene innehold bare vann(beklager at jeg går i detaljer) våknet jeg ikke akkurat opp med fulle energilagre. Det føltes heller ganske tomt og jeg slet med å få noe særlig ned til frokost, men ville allikevel prøve å starte dagens etappe. Spesielt siden det heftige regnet kunne gjøre at løpet ble avsluttet etter den første stigningen. Nedoverbakker på våt sement kan være utrolig glatt, så jeg håpet selvfølgelig på det.
Men dessverre så hadde jeg ikke hellet med meg, og med null energi hadde jeg lite å gi i stigningen. Klarte akkurat ikke å bli med i grupettoen, men nedover tok jeg igjen en annen og kjørte sammen med han et stykke. Senere møte jeg lagkamerat Karlo, som hadde punktert. Når han fikk et nytt hjul kjørte vi sammen inn til mål. Helt tappet for energi måtte jeg kjempe hardt de siste 50km. Felte nesten noen tårer da mållinjen ble passert, men alt slitet var til ingen nytte siden vi allerede var utenfor tidsfristen.
Det er meget skuffende å ryke ut av rittet, selv om det var en liten seier å komme i mål etter nattens strabaser. Med noen dager nå til å komme seg igjen, håper jeg å kunne reise meg og få min revansje i den nesten delen av etapperittet(Tour of China 2), om en uke.
