Etter et lite måltid dro vi videre til neste etappe. En times biltur og vi var fremme der lagtempoen skulle kjøres. Jeg har ikke temposykkel i år og fikk låne en fra laget. Ikke perfekt tilpasset, noe som ikke er helt ideelt på tempo, men det var riktignok bare et 19km langt ritt. Beina var veldig sure etter morgenetappen og jeg merket allerede på oppvarmingen at dette ble hardt. Ut fra start åpnet gutta hardt, men det var ganske lettkjørt første 6-7 km så jeg satt greit med. Deretter kom det en km lang bakke og her ble det tyngre. Jeg bet meg med over toppen, men hadde ikke veldig mye trøkk å bidra med på de påfølgende slettene. Og da jeg skulle gire opp mistet jeg plutselig all kraft i pedalene. Jeg var sikker på at bosset ble ødelagt på den gamle sykkelen og jeg prøvde febrilsk å tråkke videre, men beina bare spant. Jeg ropte at gutta bare måtte kjøre videre, mens jeg stoppet for å få hjelp fra servicebilen. Det viste seg at det var kjedet som hadde gått av kassetten. Uansett hvor enkelt det var å fikse var resten av laget borte og jeg tok det ganske pent de siste 10 km til mål. Laget endte dessverre litt bak de beste, men med kun 4 ryttere, mot konkurrentenes 6 var det ikke annet å forlange.
