På søndagens etappe, og rittets siste, var det en langt flatere løype vi skulle sykle med endel rullende bakker. Ikke ulikt norsk østlandsk terreng. Det var et ufyselig regnskyll tidlig på etappen og det var voldsomt til kjør. De siste tøffe etappene hadde halvert feltet og vi hadde mistet tre menn. Derfor var vi kun tre igjen. Vi klarte ikke å komme med i 10 manns-gruppen som gikk etter rundt 1 time, og måtte hjelpe til med å holde farten i feltet oppe. Etter 70 km prøvde Marc og Josh (også lagkamerat) å kjøre seg opp til første gruppe på egen hånd. Det hadde vært en fantastisk prestasjon om de hadde klart det, dessverre ble de hentet 30 km senere. Feltet begynte å bli lite og mange hadde ikke krefter eller lyst til å kjøre inn gruppa foran. Ledertrøyen og ungdomstrøyen så fortvilet ut. Med Marc tilbake i feltet bestemte jeg meg for å kjøre så godt jeg kunne for å forhåpentligvis ta noe innpå gruppen foran, og bevare Marcs gode sammenlagtplassering. De siste 50 km var blant mine hardeste noensinne. Vinden gjorde at det var knallhardt og jeg var ganske seig etter hvert – som de fleste i feltet. Jeg kjørte det jeg kunne sammen med sammenlagtlederen, 3.plassen i sammendraget og 2-3 andre hjelperyttere. Men mot nesten 10 mann foran klarte vi ikke å ta inn altfor mye. Vi kom inn et par minuttet bak og Marc tapte ytterligere ett par plasser, men ble likevel nr.9 sammenlagt, så det er veldig bra. Lederen før siste etappe, fra Fundacion Euskadi, tapte trøyen med fattige 1 sekund så det var ikke bare Marc som var uheldig.
Rittet ble ikke noe resultatmessig høydepunkt for meg personlig, noe jeg er litt skuffet over. Jeg følte likevel jeg gjorde en solid jobb for laget så det er jeg fornøyd med. Vi var uheldige med været, men Jura var likevel et vakkert sted som jeg er glad for å ha fått oppleve. Nå blir det noen dager tilbake i Belgia før nye ritt står for tur!