For 6 året på rad tok jeg turen til Sandefjords gater etter sommerferien. Tidspunktet for rittet har endret seg litt de siste årene, men min deltakelse har vært stabil. I år igjen skulle det kjøres raskt i den 1,5 km lange rundløypen over 60 minutter + 5 runder.
Ut fra start følte jeg meg meget bra. Det var liksom utrolig lett å sitte med og jeg holdt meg langt fremme i feltet. Etter den første innlagte spurten gikk jeg helt i front og forsøke å stikke i fra. Derimot var det ikke så lurt å kjøre over terskel.
De siste ukene har jeg trent mye og langt, og jeg manglet nok litt syretrening. Ganske naturlig egentlig, og jeg tror det har vært smart å jobbe med grunnbasen først og nedprioritere de ordentlig harde øktene. Faktisk syklet jeg også til start, de 87 km fra Langhus til Sandefjord.
Derfor ble jeg ganske stiv etter forsøket mitt og måtte roe meg litt.
Etter drøye 20 minutter gikk en stor velt i feltet. Mange gikk ned. Jeg klarte å bremse opp, men mistet all fart og måtte forsøke å hente inn en stor luke på feltet foran. Det klarte jeg ikke og endte i en “gruppetto.” Vi holdt farten oppe, og lenge holdt vi nøyaktig avstanden til feltet. Det hjalp lite, men ga oss i alle fall muligheten til å fullføre.
Å få en rask hardøkt var det viktigste for meg, men det er klart det var litt kjedelig å ikke være med lenger. Spesielt når jeg følte meg ganske grei og kunne nok preget rittet litt mer. Uansett, nye muligheter i morgen under NorgesCup-rittet i Sandefjord.