I går syklet jeg Ruddervoorde Koerse i Vest-Flanderen. Et kermis for proffene som bestod av 170 km fordelt på 16 runder. Jeg dro bort sammen med Max Kørner (Ringeriks-Kraft), og var eneste rytter fra Prorace, i et felt som var meget sterkt. Sep Vanmarcke (Lotto-Jumbo), Tiesj Benoot (Lotto-Saudal), Yves Lampaert og Guillaume van Keirsbulck (Etixx-Quick Step), for ikke å snakke om verdensmesteren i cyclocross, Mathieu van der Poel (Beobank-Corendon) som endte opp med å vinne hele rittet.
Ikke uventet gikk det meget fort de første rundene. Jeg klarte å holde meg greit fremme og unngikk den verste trekkspilleffekten. Det var mange som forsøkte å komme av gårde, men når mange vil stikke er det desto vanskeligere å få luke. Store brudd er det få som vil la gå. Jeg var med på noen forsøk selv, men kjørte noe mer passivt enn de forrige rittene. Kanskje lurt å spare noe på kreftene, tenkte jeg.
Rundt halvveis i rittet klarte en større gruppe å stikke, bl.a. etter heftig støting av Sep Vanmarcke. Jeg så de gikk, men jeg satt litt for langt bak, og på de smale veiene ville det ta tid å kjøre seg frem, og da ville det uansett være for sent. Så de måtte jeg bare lå gå. Selv om den store gruppen på nesten 15 mann lå foran fortsatte den offensive kjøringen i feltet, og her var jeg bedre med på notene.
Det var meget varmt og da jeg og Max ankom uten lag hadde vi heller ikke langere. Jeg snakket med en annen klubbrytter før start, og fikk heldigvis hans far til å også lange flasker til meg. Men det tok mange runder før jeg så han og i den høye farten bommet jeg også på en langing. Derfor hadde jeg litt feil fokus noen runder. Uten væske hadde jeg ikke klart mer enn 2 timer.
Heldigvis fikk jeg tak i en flaske etter hvert og hadde da akkurat nok til å kunne komme meg til mål. Da var det på tide å tørre å bruke litt mer krefter igjen. Runden etter fikk jeg også en ekstra flaske av Dillon (som bor med oss i Veerle og sykler for Colba-Superano Ham). Da tenkte jeg at denne burde jeg gi til Max i tilfelle han ikke hadde fått noen flasker. Max satt da rolig bak i feltet og jeg slappe meg litt ned. Han hadde derimot også fått en flaske av Dillon. Jeg begynte å kjøre meg fremover igjen, men før jeg rakk å komme meg opp til fronten hadde en ny gruppe fått en luke. Her hadde jeg vært sterk nok til å være med, men når jeg var på feil plass til feil tid måtte jeg igjen se gruppen gå.
Med mange ryttere foran ble det enda mindre organisert kjøring de siste rundene. Mange nye grupper forsøkte seg og kom nesten unna. Jeg var mer på hugget og angrep flere ganger. Likevel gikk det mot spurt i hovedfeltet. I en litt hektisk finale posisjonerte jeg meg greit og gled inn på omtrent 12.plass i feltet og 45. totalt.
Selv om 45.plass ikke er noe å skrive opp på CV’en er jeg egentlig greit fornøyd med hvordan rittet gikk. Formen er bra og jeg føler meg sterk, og det skulle ikke veldig mye flaks til før jeg hadde klart å bli med i gruppe 2 og posisjonert meg innenfor topp 20. Jeg får ta med meg den positive opplevelsen og gleden over at ting fungerer, og etter den trøblete våren er det veldig deilig. Når venter noen nye kermis før NM 26.juni er neste store ritt.