I forbindelse med NorgesCup-rittet i Sandnes ble det på lørdag arrangert et rundløyperitt. Rittet gikk i en 6,4 km lang løype som skulle sykles 12 ganger – totalt 76 km. Rittet kunne ligne litt på et belgisk kermisritt der det er full fart og støtecup helt til mål. Slik ble det og.
Det var åpent, flatt, men lite vind. Fra første meter gikk 3 ryttere i brudd. I løypens eneste bakke, en 2-300m lang kneik støtet jeg meg opp og dannet de første rundene en kvartett. Ikke lenge etter kom ytterligere 7-8 mann opp og vi ble 12 ryttere i front. Vi fikk en god luke, men feltet bestod av mange friske bein og etter halvkjørt ritt var vi hentet.
Ikke lenge etter gikk jeg på nytt i ett brudd. Sammen med 5 andre fikk vi igjen en god luke. På det meste 30 sekunder. Derimot, med 3 runder igjen ble vi hentet og denne gangen klarte jeg ikke bli med de som gikk kontra. Etter å ha vært i brudd første 60 km skulle det kanskje bare mangle at jeg ble litt seig i beina.
Uheldigvis viste det seg at nettopp disse gutta skulle holde unna. Jeg forsøkte forgjeves å få igang noe kjøring i feltet – mest for å hjelpe lagkameratene mine i Hero, for jeg begynte selv å gå litt tom for drivstoff. Inn mot mål ble det et stort felt som spurtet om plassene bak de første 8. Sindre ble 19 og Marius 22. Med andre ord ingen god dag for Hero.
Selv om jeg trillet i mål midt i feltet og til en 65.plass hadde jeg en meget sterk dag på sykkelen. Jeg kjørte bra og var kanskje rittets mest offensive rytter. En god følelse, selv om jeg bommet på det avgjørende bruddet – typisk.
Klarer jeg å fortsette med slik kjøring er det bare spørsmål om tid før det blir bedre klaff.