Årets Norgesmesterskap gikk i Sandefjord. Det ble kjørt i en utfordrende rundløype på 16 kilometer . Til tross for at det ikke var lange bakker, og det gode været neppe skulle by på vanskeligheter, ble det tøft.
I starten av runden gikk rittet opp Mokollen – en real knekker. Deretter var terrenget temmelig flatt, men hyppige svinger og kryss gjorde at det alltid var god fart og lite hvile.
Løypen var nærmest identisk med den under fjorårets NorgesCup-ritt.
LES MER: NorgesCup – Sandefjord
Selvfølgelig påvirket forrige helgs 540 kilometer fra Trondheim – Oslo. Jeg følte jeg egentlig overraskende ok dagene etter, men det tok lang tid før jeg igjen virkelig følte meg bra. Den uggene seigheten gjorde at jeg, etter samtaler med flere, deriblant trener Jofre, bestemte meg for å stå over torsdagens tempo.
HUSK Å LESE: Den Store Styrkeprøven 2018
Det ble dermed 6 helt rolige dager med lette sykkelturer foran NM. Kanskje risikosport, men vi valgte å satse på å få tilbake mest mulig overskudd.
Når man starter glemmer man alt om forberedelser og trening, man forsøker bare å gjøre det best ut av det man har. NM er alltid kaotisk de første milene. Det er mange ryttere som kjemper om de samme posisjonene og spesielt i en teknisk løype er det krig. Heldigvis ble feltet snart mindre da flere måtte gi slipp i bakken.
Jeg følte meg egentlig ganske bra i bakken, men manglet litt trøkk på flatene til å kjøre meg frem uten å bruke for mye krefter. Det gjorde at jeg ikke posisjonerte meg spesielt bra og ble stadig liggende litt for langt bak. Lite stressende, men det suger jo krefter ut av svinger i inn i bakkene.
Da feltet snart ble mindre følte jeg meg periodevis sterk. Pulsen var høy i bakken, men jeg hadde bra trøkk. Kanskje kunne dette bli en god dag? Helt rå var jeg ikke og jeg håpet at det skulle løsne enda litt mer utover rittet.
Derimot var skjedde det motsatte. Jeg fikk en down og følte meg brått tom for krefter. Vi hadde syklet 10-12 mil og inn i Mobakken på runde 7 Mobakken fikk jeg det. Jeg klarte ikke å følge et felt i rasende fart.
Jeg jaktet de neste rundene sammen med ett par andre, men vi kom aldri i kapp. I mål trillet jeg inn som 78.
Seieren gikk til slutt til Vegard Stake Laengen (UAE-Team Emirates).
Det er alltid kjedelig å ikke føle at man får ut det man er god for. Spesielt er det kjedelig i NM. Likevel er vel alle enige om at det er naturlig at jeg ikke føler meg helt 100% så kort etter NM.
Det er kanskje naturlig men jeg er vil ikke akseptere det helt. Mitt ønske er å være sterk nok til å tåle Styrkeprøven og et godt NM. Jeg har tanker om hvordan treningen kunne vært lagt om for at jeg skulle tålt belastningene bedre, og jeg tror faktisk at det ble for mange “rolige” dager mellom Styrkeprøven og NM til at jeg kunne prestere optimalt. 6 dager uten intensitet er ganske lenge og det påvirker hjertet. Jeg hadde svært høy puls i starten på rittet noe som tyder på et lite overskudd, men kanskje litt for mye “freshness.” Det blir litt verken fugl eller fisk. Ikke er overskuddet fra nok til å “surfe” på det, og ikke er kapasiteten/hjertet bra nok etter 6 dager der jeg slapp meg for mye ned.
Heldigvis kommer det snart nye muligheter og det er lov å håpe at både kapasitet og overskuddet igjen er på et høyere nivå.