Etter en intens peride i Belgia dro jeg tilbake til Norge på tirsdag. Jeg fikk noen få dager med trening før reisen gikk til Trondheim og årets fjerde ritt i Norgescupen. Samme tøffe løype i Stjørdalen som i fjor, med en 20km lang rundløype med 400 høydemeter som skulle sykles 8 ganger.
LES OGSÅ: Norgescup i Stjørdal 2015
Jeg merket under de dagene jeg var hjemme at jeg begynte å bli tung i kroppen. Likevel var jeg innstillt på presse ut det siste av kroppen før noen etterlengtede hviledager.
Jeg følte meg ganske fresh de første 10 km og bestemte meg for å være med på støtingen i front. 3 ryttere hadde fått en liten luke i motvinden og jeg la inn en langspurt for å forsøke å støte meg opp til dem. Jeg fikk med meg Vangen fra TVK og vi kjørte det remmer og tøy kunne holde. I inngangen av den kommende bakken klarte vi å hente dem. Beina mine responderte svært dårlig på overgangen fra flatene og inn i bakken og jeg klarte ikke holde farten oppe. Ikke lenge etter kom teten av feltet susende forbi. Jeg hadde ikke bein til å komme meg opp på hjul og ble blant dem mange som måtte gi en liten luke til feltet. Ikke så smart å kjøre knallhardt inn i første bakke når jeg ikke hadde beina til det. Småflau kjøring.
Jeg nektet å gi meg og bestemte meg for å bare kjøre det jeg hadde i håp om å få kontakt igjen. De neste rundene tok jeg igjen gruppe etter gruppe foran, og beina fungerte bedre og bedre. Men feltet var vanskelig å hente og etter halvkjørt ritt ble jeg tatt ut av dommerne. Halve feltet var allerede uttatt så det sier litt om hvor tøff løypen var.
Normalt sett burde jeg sittet mye bedre med enn jeg gjorde på lørdag. Hadde jeg hatt en like god dag som jeg har hatt under noen av mine siste ritt i Belgia hadde jeg kanskje klart å både støte meg opp til bruddet og så henge på feltet når de kom forbi – men det gikk ikke denne dagen. Jeg er forsåvidt fornøyd med at jeg ikke ga meg og kjørte etterhvert ganske sterkt, selv om jeg var i ingenmannsland. Jeg la inn en runde etterpå og fikk i det minste en god treningsøkt.