Etter gårsdagens kamp om seieren hadde jeg igjen håpet på en god dag på sykkelen. Jeg følte meg ok, og var med på mange bruddforsøk. Etter 15 kilometer gikk det en heftig velt – som jeg ikke så eller hørte noe til da jeg holdt meg i front – som gjorde at rittet ble nøytralisert.
Da vi kom i gang igjen fortsatte en angrepene og da jeg så en gruppe på 15 mann hadde kommet avgårde, uten noen fra Hero, ble jeg overrasket og irritert. Her burde jeg vært, om ikke jeg, så noen av lagkameratene mine. Jeg forsøkte tidlig å få startet noe kjøring fra feltet, og det noen minutter før Joker-Icopal tok ansvar.
Uansett holdt feltet god fart inn mot Minnåsen, dagens første ordentlig bakke, mellom 69-72 km. Aasmund gjorde en solid jobb med å kjøre oss frem inn i bakken. Det ble kjørt kontrollert frem til siste del av bakken da noen av rittets sterkeste støtet og faktisk klarer å kjøre seg opp til bruddet i front. Jeg hadde så sykt seige bein og hadde ikke punch over anaerob terskel. Dermed klarte jeg ikke fartsøkningen og måtte gi noen meter som var grei å hente i utforkjøringen. Det samme hendte i Tajet, en kortere, men temmelig bratt bakke etter 90 km. Det var ikke altfor vanskelig å komme seg opp etterpå, men helst skulle jeg nok ha sittet med over. Uansett, har man ikke beina får man gjøre det best ut av det.
Tilbake i feltet fikk jeg beskjed om at bruddet foran var 1min 45 sek foran oss. Om det stemte vet jeg ikke, men i det minste ga det meg motivasjon til å hjelpe Sindre og Ola, de to andre Hero-rytterne som enda var med. Sindre har en bra avslutning, og Ola lå tross alt som nr 6 sammenlagt etter snørittet i Bergen.
LES OGSÅ: NorgesCup Bergen
Det var 35 kilometer til mål og jeg la meg i front for å holde farten oppe. Snart fikk jeg hjelp fra Fixit.no-rytterne Vatnedal og Løvik. Vi holdt en god og jevn fart og begynte å hente inn tid på gruppen foran. Ringerike Sykkelklubb bidro også en av de 3 avsluttende rundene på 12 kilometer. Vi pushet bra og med 6-7 kilometer til mål var vi nede i 30 sek. Vi kunne se bruddet foran.
Bruddet hadde delt seg og vi hentet bakre gruppe. De fremste hadde enda 20 sekunder. Inn på de siste kilometerne tok flere lag initiativ og jeg falt litt bak i feltet, sliten og stiv. Sindre lå veldig bra an med 2 km igjen, men punkterte! Veldig kjedelig.
Ola jobbet seg frem i det som ble en ganske hektisk spurt. Feltet klarte akkurat ikke å hente bruddet foran og Ola ble 24 i mål, jeg 49. Seieren gikk til Skjerping, som i fjor var proff for Cannondale-Garmin og i år for Joker-Icopal.
I dag igjen ble det ikke noen fulltreffer, og spesielt punkteringen til Sindre var uheldig. Sånn som det ble hadde han maks blitt topp 10, men det hadde uansett vært et godt resultat i NC.
Det var ingen som trodde at bruddet skulle hentes da jeg satte meg foran og fikk selskap fra Fixit.no. Til tross for at vi akkurat ikke maktet å kjøre dem første inn føles det litt som en seier at vi kom så nærme. Jeg fikk skryt fra lagkamerater og konkurrenter for den gode innsatsen, og det er hyggelig. Og når jeg ikke har eksplosiviteten til å sykle over terskel (betyr: presse meg ordentlig hardt) er det jo bra at jeg likevel kan være med å prege rittet.
Det var morsomt å kjøre med gutta fra Hero i helga. Vi jobbet for hverandre og alle gjorde en god innsats, ikke minst alle foreldre og venner som bidro for å legge rammene for et godt opplegg. Veldig, veldig bra!