Årets første Norgescupritt ble kjørt i dag i Skien og siden jeg var hjemme i Norge var jeg også selvfølgelig på startstreken. Det skulle kjøres 7 runder av 22 km over totalt 154 km med over 2800 høydemeter. En tøff løype og et bra startfelt så det skulle bli morro.
Siden jeg ikke hadde et lag rundt meg måtte jeg prøve å kjøre taktisk og bruke kreftene på rett sted. Jeg følte tidlig at jeg hadde en god dag og mye krefter, men jeg viste også at om jeg sløste ville jeg merke det mot slutten. Derfor prøvde jeg å ha litt is i magen og gamble på at det ikke gikk noen avgjørende brudd tidlig. Det gjorde det derimot og da Wilmann stakk første gang opp løypens lengste bakke, og etterhvert fikk selskap av både en og to lagkompiser fra Ringeriks-Kraft var jeg muligens litt for kjølig. Trioen så seg aldri tilbake og seierssjekken var da allerede signert Ringerike.
Etter et par runder var jeg mer og mer ivrig og de neste rundene prøvde jeg stadig å stikke, spesielt i den korte og bratte kneika etter mål der jeg følte jeg hadde bra trøkk. Men selv om jeg fikk luke, og iblant sammen med kjøresterke ryttere, så samlet det seg i motvinden og restene av feltet var mer eller mindre samlet, selv om det stadig var et mellombrudd her og der. Noen nye brudd rev seg løs og jeg ble mer og mer hissig på å komme meg avgårde, for det å ta ansvar for å kjøre i feltet var håpløst med 50 ryttere på hjul.
Etter mange forsøk fikk jeg endelig gå av et halvkapitulert hovedfelt som ikke virket å ha lyst eller krefter til å kjøre for å ta igjen mellombruddet foran. Sammen med monsteret, Sander Ensink, og Torstein Træen fra Ringeriks-Kraft kjørte vi det skjorter og tøy kunne holde en runde. 8 km før mål kom vi i kapp med gruppen foran like før løypens lengste bakke (på ca 2km). Ikke langt foran var neste gruppe med 4-5 mann. Jeg slet meg dit opp sammen med resten av gruppen min og en 20-manns stor gruppe samlet seg. Foran oss hadde de tre Ringeriks-Kraft syklistene tatt en smått utrolig storeslem og tapetsert pallen. Sondre Hurum, IAM-proffen Sondre Holst Enger og Christian Hannestad kom inn i mål en etter en, og gruppen min skulle spurte om 7.plassen. Jeg var sliten – som alle – men gjorde en ok avslutning og ble nr.10. Etter hvordan løpsutviklingen gikk er jeg godt fornøyd med det, men når jeg føler meg sterk er det heller ikke noe jeg er overrasket over så hæla i taket blir det ikke.
Viktigst av alt var egentlig å samle noen Norgescup-poeng for å sikre kvalifikasjon til Norgesmesterskapet i Gateritt 26.juni. Det regner jeg med at holder greit nå, så klaff på første forsøk er godt. Resultatet er heller ikke så bra at jeg føler jeg må tilbake for å kjempe om sammendraget i Norgescupen, så jeg kan nå konsentrere meg om Belgia, selv om det er morsomt å sykle i Norge. Jeg ser riktignok ikke bort ifra at jeg stiller til start i Gylne Gutuer eller på Eidsvoll, som er de to neste Norgescuprittene, men det vurderes når det nærmer seg.
Webansvarlig, Kenny, var med i dag og stod for live oppdateringer på twitter. Det ble en positiv opplevelse og er noe vi skal prøve å fortsette med når det er mulig. Derfor kan det være fordelaktig å følge meg på Twitter.
Bilder finner du i dette albumet.